Mål: «Utslipp av avløpsvann skal ikke være til hinder for å oppnå god tilstand* i vassdrag og fjord, eller forringe brukerinteresser.»
Drammen kommune har som mål å bli Norges grønneste kommune. Sammen skal vi sikre ren fjord og rene vassdrag, og styrke evnen til å tåle klimaendringer. God avløpshåndtering er en av flere sentrale brikker i å bidra til ren fjord og rene vassdrag. En kombinasjon av flere tiltak er nødvendig for å få til dette.
Etablering av nytt renseanlegg er vedtatt og under planlegging. Renseanlegg som driftes optimalt og sørge for god rensing av avløpsvannet i tråd med lovpålagte krav er helt nødvendig. Men gode renseanlegg er alene ikke nok. Et avløpsnett med god materialtilstand og nok kapasitet slik at avløpsvann kan transporteres til renseanlegg uten at det forsvinner på veien, er også nødvendig for å nå målet. Da må eksisterende ledningsnett fornyes slik at lekkasjer reduseres.
For å sikre bedre kapasitet må mer fremmedvann fjernes. Det innebærer at bekker må kobles fra, mer overvann må håndteres i åpne, lokale og flerfunksjonelle blågrønne løsninger og fellessystem separeres. Noen steder må kanskje ledningsnettet oppdimensjoneres. Hva som er den riktige løsningen avhenger av de lokale forutsetningene og mulighetene.
Gjennom styring av avløpsstrømmer kan vi utnytte fordrøyningskapasiteten i avløpssystemet bedre. Sammen med færrest mulig overløp kan risikoen for overløpsutslipp reduseres, og om nødvendig styres til en mindre sårbar resipient.
Økt tilknytning av private avløpsanlegg kan bidra til å redusere forurensning til lokale elver og bekker.
*Tilstanden i vassdrag og fjord (vannforekomster) klassifiseres etter kjemiske og økologiske parametere og angir i hvor stor grad vannforekomstens kvalitet og levekår for vannlevende organismer er påvirket av menneskelig aktivitet. God tilstand angir gode levekår for livet i vannforekomsten.
Det betyr at rensekapasiteten må økes og det må tilrettelegges for fremtidig krav om nitrogenrensing og rensing av mikroforurensning blant annet gjennom etablering av renseanlegg. Regionalt samarbeid om renseløsninger er nødvendig for redusere regionens belastning på Drammens- og Oslofjorden.
Det betyr at fornyelsestakten må sikre at vedlikeholdsetterslepet kan tas igjen. For å finne riktig nivå må bærekraftig fornyelsestakt analyseres.
Det betyr at tilførselen av fremmedvann må reduseres til et bærekraftig nivå. Systematisk kildesporing for å lokalisere fremmedvann bør vurderes. Valg av løsninger må baseres på fremmedvannskilde og helhetlig utredning som inkluderer overflatebaserte løsninger.
Dagens avløpsnett er ikke konstruert for å håndtere nedbør i slike mengder og intensiteter vi ser stadig mer av som følge av klimaendringer.
Kartet til høyre viser at en stor andel av avløpsnettet spredt over store deler av kommunen er i risiko for å føre til kjelleroversvømmelser og/eller overløpsutslipp selv ved mindre nedbørhendelser når vi kompenserer for klimaendringer. Å øke kapasitet i så stort omfang vil være uforholdsmessig kostbart, og nedbøren er en ressurs vi må ta vare på.
Det betyr at vi over store deler av kommunen må jobbe med å fjerne overvannstilførsler fra avløpssystemet slik at eksisterende ledningsnett kan utnyttes maksimalt, og overvannet kan brukes som ressurs og kvalitetselementer i nærområdet.
Dimensjonering og oppgradering av avløpssystemene skal følge Drammen kommunes VA-norm, og følgende veiledende prinsipper:
*Hovedledningsnett er her definert som avløpsledninger større enn 200 mm (>300 mm for overvannsledninger)
Kartene illustrerer omfanget av avløpsnett som kan få kapasitetsutfordringer. Lys lilla markering gjenspeiler hovedledningsnett* som kan få problemer under en nedbørhendelse tilsvarende 5 års gjentaksintervall og hvor klima er kompensert med en tilleggsfaktor 1,3. Ved 10 og 20 års gjentaksintervall med klimafaktor 1,3 øker omfanget tilsvarende hhv mørkere lilla markeringer.
Det betyr at styringssystemene må overvåkes og eksisterende muligheter for å styre og fordrøye avløpsvann i avløpsnettet må utnyttes. Observasjoner registreres og analyseres og danner grunnlag for planlagt vedlikehold, behov for økt fordrøyningskapasitet undersøkes og potensialet for å redusere antall overløp utredes.
Antallet private avløpsanlegg i kommunen reduseres. En helhetsvurdering ut i fra resipientens tilstand, nærhet til kommunalt avløpsnett og kostnader forbundet med tilknytning må danne grunnlag for prioritering av områder og eiendommer som eventuelt pålegges tilknytning.
Økt tilknytning kan innebære å bygge ut avløpsnett.
Plan- og bygningsloven bestemmer at eier av en eiendom som hovedregel har tilknytningsplikt til kommunalt ledningsnett. Forutsetningene er at eiendommen/bebyggelsen er i rimelig nærhet til det kommunale ledningsnettet og at tilknytningsplikten ikke medfører uforholdsmessig store kostnader. I områder der tilknytning er, eller har vært en utfordring er det anledning til å etablere mindre private avløpsanlegg. Disse er underlagt forurensningsforskriftens krav. Private avløpsanlegg har større kjent risiko for å forurense omgivelsene, og hensynet til vannkvaliteten i nærliggende resipient kan også være utslagsgivende for å pålegge tilknytning.
Før kommunen gir pålegg om tilknytning skal det gjøres en helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, der forurensningsfare, nærhet og kostnader inngår. Tilknytning av områder og eiendommer skal vurderes og prioriteres i tråd med følgende kriterier:
Kartet illustrerer til sammen 12 områder i kommunen der private anlegg prioriteres for individuell helhetsvurdering etter overnevnte kriterier og eventuelt pålegg om tilknytning til kommunalt avløpsnett. Felles for disse områdene er i all hovedsak forurensede resipienter som har overskredet sin tålegrense, og at dette stort sett er områder med grunnforhold uegnet for infiltrasjon. Andre områder kan komme til i planperioden. Avmerkingen er ikke et mål på områdets størrelse.
Det betyr tettere oppfølging og tilsyn med at avløpsanlegg tilfredsstiller kravene, og kontinuerlig vurdering av mulighet for tilknytning til kommunalt avløpsnett.
Omfang av tettbebyggelse er bestemmende for hvilke krav som stilles til avløpshåndteringen i kommunen. Forurensningsforskriften definerer hva som menes med en tettbebyggelse og dermed hvordan tettbebyggelsens omfang/størrelse beregnes. Drammen kommune er i dag sammensatt av mange områder som enten til sammen eller hver for seg inngår i begrepet tettbebyggelse. Det skal være samsvar mellom tettbebyggelsen og kommunens kapasitet til rensing av avløpsvann.
Drammen nord
Drammen sør
Kartene definerer omfanget av Drammen kommunens tettbebyggelser. Her er tettbebyggelsen delt i Drammen nord og sør og viser hvordan tettbebyggelsen fordeler seg på dagens fire renseanlegg.
Detaljene for tettbebyggelsene fremkommer av kunnskapsgrunnlaget.
