Vannets kretsløp​

Illustrasjon som viser vannets kretsløp.

Regn og snø sørger for vann i drikkevannskildene. Dette kaller vi råvann. Råvannet ledes gjennom et vannbehandlingsanlegg hvor organisk materiale* fjernes og vannet desinfiseres og pH-justeres. Ferdig drikkevann distribueres på ledningsnettet og samles i høydebasseng som skal sikre riktig trykk videre ut på ledningsnettet og frem til abonnenten. Gjennom vannmålere får vi kontroll på hvor mye drikkevann som forbrukes.​

Brukt drikkevann blir avløpsvann når det skylles ned i vasken eller toalettet. Avløpsvannet pumpes eller transporteres med selvfall til renseanleggene hvor det renses for organisk stoff* og næringsstoffer. I denne prosessen filtreres også noen miljøgifter bort. Renset avløpsvann slippes ut i Drammensfjorden og i Drammenselva, mens det organiske stoffet og næringsstoffene blir til slam som gjenbrukes som jordforbedringsmiddel i jordbruket, eller til energiproduksjon i form av biogass.​

Regn og snø blir også overvann og smeltevann når det treffer hustak og bakken. Noen steder transporteres overvannet i egne rør til nærmeste bekk eller elv. Noen steder infiltreres overvannet i grunnen og fyller på grunnvannsmagasinene som mater elver, bekker og sjøer. Andre steder går det i samme ledning som avløpsvannet. Det kaller vi avløp felles. Når det regner mye slik at avløpsnettet blir fullt, kommer ikke avløpsvannet frem til renseanlegget. Da går det i overløp, og slippes urenset ut i nærmeste bekk eller elv. Overløpene er ledningsnettets sikkerhetsventil, og utslipp kan også skje hvis søppel har tettet igjen en avløpsledning eller en pumpestasjon. ​

Vannet i elver, bekker og fjord fordamper og blir igjen til regn og snø som på ny fyller drikkevannskildene. Slik er vannforsyningen og avløpshåndteringen en viktig del av vannets kretsløp.​

*Organisk materiale brukes om blant annet humuspartiklene vi finner naturlig i vannet, mens organisk stoff brukes om partikler som oppstår i avløpsvannet, se definisjonslisten.