Vann- og avløpstjenestene er, som tidligere nevnt, underlagt et omfattende sett med lovpålagte krav. Særlig drikkevannsforskriften og forurensningsforskriften stiller krav og legger begrensninger på tjenestene slik at drikkevannet til forbrukerne holder god og helsemessig trygg kvalitet, og at avløpsvannet som slippes ut i vassdrag og fjord ikke reduserer levekårene for vannlevende organismer. I tillegg finnes en rekke annet lovverk som legger rammer for sikkerhet og beredskap, internkontroll og mye mer.
Vann- og avløpstjenestene finansieres av vann- og avløpsgebyrer. Selvkostregelverket bestemmer at tjenestene skal gå i null, og at gebyrene ikke kan brukes til andre ting enn hva som må til for å produsere vann- og avløpstjenestene.
Norges regelverk på vann- og avløpsområdet påvirkes av EU. Mange direktiver som utvikles i EU gjennomføres i norsk lovverk som et resultat av EØS-avtalen.
EUs drikkevannsdirektiv er nylig revidert og i ferd med å implementeres i vår drikkevannsforskrift. Dette vil medføre enda strengere krav til vannforsyningen. Drikkevannsforskriften håndheves av Mattilsynet.
EUs avløpsdirektiv er under sluttbehandling og vil føre til enda strengere krav til norsk avløpshåndtering når endringene gjennomføres via forurensningsforskriften. Forurensningsforskriften håndheves av Miljødirektoratet og Statsforvalteren.
I tillegg er EUs vanndirektiv sterkt førende for den helhetlige vannforvaltningen i Norge. Direktivet gjennomføres via vannforskriften og har stor betydning for alle som forurenser vassdrag, fjord, hav og innsjø. De regionale vannforvaltningsplanene løfter avløpshåndteringen som et viktig tiltaksområde for å forbedre tilstanden i vassdrag og fjord. Vannforskriften håndheves av Statsforvalterne utnevnt som vannregionmyndighet.
Dagens direktiv om «Beskyttelse av europeisk kritisk infrastruktur» skal erstattes av det nye «Kritiske enheters motstandsdyktighet» (CER-direktivet). Drikkevann og avløpsvann inngår videre i direktivet for sikkerhet i nettverks- og informasjonssystemer (NIS2-direktivet) som ventes inkludert i EØS-avtalen. Vannforsyningen og avløpshåndteringen er samfunnskritiske tjenester og det nye direktivet vil omfatte våre tjenester. Dette vil få betydning for hvordan vi rigger tjenestene våre og jobber for «å forebygge, beskytte mot, reagere på, håndtere og komme på fote igjen etter hybride angrep, naturkatastrofer, terrortrusler og folkehelsekriser».
Nasjonale mål for vann og helse er Norges innføring av den internasjonale avtalen «Protokoll om vann og helse». Protokollen ble fastsatt i 1999 og Norge innførte den i 2004. I 2014 ble Norges første sett med mål vedtatt av regjeringen. Målene er revidert og "Nye nasjonale mål for vann og helse ble vedtatt i januar 2024 og forankrer 25 mål som spenner over flere fagfelt. Det settes spesielt fokus på helhetlig kommunal planlegging som ser vann, avløp og arealbruk i sammenheng. Nye nasjonale mål for vann og helse øker myndighetenes forventningen til kommunen om å intensivere sitt arbeid, spesielt knyttet til lekkasjereduksjon, overløpsutslipp og å ta igjen vedlikeholdsetterslep.
Norge har forpliktet seg til å jobbe for at verden kan nå FNs bærekraftsmål, og Stortingsmelding 40 – Mål med mening, er Norges handlingsplan for å nå målene. Drammen kommune har iverksatt bærekraftmålene i kommuneplanens samfunnsdel, og via interesseorganisasjonen Norsk vann har Norges vannbransje utarbeidet en bærekraftstrategi som er under oppdatering. Både kommunens overordnete mål og vannbransjens strategi er viktige grunnlag for utvikling av vann- og avløpstjenestene i Drammen.
Klimaendringene er en sentral driver for økt bevissthet om bærekraftig utvikling. I klimaloven har Norge satt kortsiktige og langsiktige mål om å redusere klimagassutslippene, og være et lavutslippssamfunn i 2050. Drammen kommune har videreført målene lokalt og klimastrategi 2.0 (vedtatt mars 2023) er Drammens handlingsplan for å redusere kommunens egne, og Drammenssamfunnets utslipp og klimafotavtrykk.
Drammenselva og Drammensfjorden er en av flere tilførsler til Oslofjorden, og kvaliteten her har stor betydning for Oslofjordens tilstand. «Helhetlig tiltaksplan for ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» (Oslofjordplanen) er utarbeidet gjennom samarbeid mellom en rekke departementer og ble lagt frem av klima- og miljødepartementet mars 2021. Planen legger vekt på en økosystembasert forvaltning av fjorden på lokalt og regionalt nivå, og inneholder regjeringens viktigste prioriteringer for å sikre en ren og tilgjengelig Oslofjord, i første omgang frem mot 2026.
Planen inneholder 7 innsatsområder fordelt på tiltak for å bedre miljøtilstanden, tiltak for å fremme et aktivt friluftsliv og tverrgående tiltak for en helhetlig forvaltning av Oslofjorden. Å redusere utslipp fra kommunalt avløp og avløp fra spredt bebyggelse er et sentralt tiltaksområde i arbeidet med å redde Oslofjorden.
En ny statusrapport lagt frem av Miljødirektoratet november 2023 konkluderer med at man ikke er i rute med å gjennomføre tiltakene i Oslofjordplanen. Avløpsanlegg med nitrogenrensing pekes på som ett av fire hasteområder.
