Satsing 2: Flere boligeiere

Bolig er noe av det viktigste den enkelte har. Å eie egen bolig gir økonomisk trygghet. Forskning viser at forutsetningene for stabile og trygge boforhold er større for de som eier enn de som leier. Det er spesielt krevende for personer med lav inntekt å skaffe nødvendig egenkapital for å kjøpe sin egen bolig.

Den norske boligmodellen er kjennetegnet av en sterk «eierlinje». Det å eie er i de fleste tilfelle mer økonomisk gunstig enn å leie, og eierskap kan derfor gi økt økonomisk handlingsrom. Det er økende for skjeller mellom boligeiere og de som står utenfor et boligmarked med stigende priser. Skattereglene favoriser det å eie fremfor å leie. Personer som eier sin egen bolig får rentefradrag, lav ligningsverdi og ingen boligskatt. En leietaker får ikke tilsvarende fordeler som skattestimuli eller eventuell verdistigning på boligen.

En av fire drammensere leier bolig. Noen fordi de ikke ønsker å eie, andre fordi de ikke har mulighet til å eie. Kommunen må bidra til å sikre gode og forutsigbare leiemuligheter. De som ikke selv klarer å kjøpe bolig, og som blir værende i et uønsket, langvarig leieforhold kan føle på utenforskap. Det å hjelpe flest mulig av de som ønsker det til å kunne eie egen bolig er derfor også viktig i et inkluderingsperspektiv og for å utjevne levekårsforskjeller.

Satsing 2 retter seg mot innbyggere i mellomgruppen. Det vil si de som kan betjene sine bo og levekostnader, men som ikke har god nok inntekt til å opparbeide seg egenkapital, har for lav inntekt til å betjene et lån som er stort nok til å kjøpe egnet bolig i dagens marked og som ikke har foreldre eller andre som kan kausjonere. Dette kan være studenter og andre førstegangsetablerere, men det kan også være andre innbyggere.

Gjennom ulike tiltak vil kommunen styrke disse innbyggernes mulighet til å kjøpe egen bolig:

• Det foreslås at kommunen utreder muligheten for å skape en boligselskapsmodell i Drammen. Tiltaket er inspirert av «Oslobolig». Selskapsmodellen er tenkt å ha som formål å kjøpe boliger i nye boligprosjekter, og selge disse videre til husstander i mellomgruppen etter ulike boligkjøpsmodeller. Dette kan for eksempel være «del-eie» hvor husholdningen kjøper en andel av boligen og leier resten. Etter hvert kan husholdningen kjøpe seg opp slik at de eier en større andel. Dette vil redusere lånebehovet for den enkelte husstand, og også krav til egenkapital. Kommunen (og andre partnere i selskapet) kan således bli en kausjonist som dekker deler av egenkapitalkravet. Etablering av en slik selskapsmodell vil forutsette investeringskapital. Ved at selskapet får inntekter av innbyggeren sitt kjøp av egen andel og betaling av husleie, forventes det at selskapets aktører vil få utgifter vil bli dekket. I tillegg til å gi flere innbyggere mulighet til å kjøpe bolig, vil det også stimulere til økt boligbygging fordi boligutviklere får solgt tilstrekkelig antall boliger til å komme i gang med bygging.
• Ved å utforske muligheter for at startlånet kan være et virkemiddel for denne målgruppen
• Ved at kommunen samarbeider med boligutviklere om lavere boligpriser

Under vises de tre tiltakene som er knyttet til satsingen, og det gis en nærmere beskrivelse av disse. Det er også henvisning til hvordan tiltaket er forankret i kommuneplanens samfunnsdel.