Dette dokumentet er kunnskapsgrunnlaget til Drammen kommunes Strategi for frivillighet 2024 - 2030. Sammen med innspill fra medvirkningsprosesser og kartlegginger i kommuneorganisasjonen, er dokumentet grunnlaget for utarbeidelsen av mål og strategier, samt områder som må ivaretas i iverksettelsen av strategiene.
Kunnskapsgrunnlaget er bygget opp på følgende måte:
Det er en rekke føringer som ligger til grunn for arbeidet med strategi for frivillighet. Videre følger en oppsummering av de viktigste.
Norge har sluttet seg til Agenda 2030 og FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene utgjør det overordnede rammeverket for utviklingen av lokalsamfunnene. Frivillig sektors innsats og virkeområder er av betydning for alle målene, men spesielt fire mål kan fremheves:
Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
Meldingen omfatter statens frivillighetspolitikk med mål om å støtte opp under en sterk, selvstendig og mangfoldig frivillig sektor gjennom fire satsingsområder: bred deltakelse, en sterk og uavhengig sektor, forenklingsreform og en samordnet frivillighetspolitikk.
Formålet med strategien er å løfte frem mangfoldet av kulturfrivillighetens aktiviteter og dens egenverdi, og synliggjøre kulturfrivillighetens samfunnsbidrag. Strategien har fire satsingsområder med utgangspunkt i politiske mål: rammebetingelser for kulturfrivilligheten, kulturfrivillighetens tilgang på egne lokaler, bred deltagelse og inkludering, samspillet mellom den profesjonelle og den frivillige kulturen.
Folkehelse er et tverrsektorielt ansvar. God helse og utjevning av sosiale forskjeller må skje i samarbeid mellom offentlig sektor, frivilligheten og næringslivet.
By- og levekårsutvalget utredet levekårs- og integreringsutfordringer i og rundt de store byene i Norge, herunder Kristiansand. Utvalget slår fast at i områder hvor mange barn vokser opp i familier med lav økonomi og dårlige levekår, er det ekstra viktig at arenaer utenfor hjemmet, som nabolag og fritidstilbud, har god kvalitet. For å bidra til å styrke relasjonene i lokalsamfunn mener utvalget at kommunene bør ha en lokal frivillighetspolitikk. En slik politikk bør inkludere hvordan kommunen kan hjelpe ved å koordinere kultur- og fritidsfeltet og knytte lokale aktører sammen, og hvordan kommunen kan bidra med veiledning og kompetanseheving av lokale frivillige organisasjoner og nettverk. Det er viktig at kommunen når ut til innbyggere som i mindre grad har verv, eller som sjelden deltar på formelle arenaer i lokalsamfunnet.
Frivillighetserklæringen er de nasjonale myndigheters erklæring for samspillet med frivillig sektor. Den kan likevel være en inspirasjon og ramme for det samarbeidet som skjer lokalt og være med på å støtte opp under samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten.
«Alle barn skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet».
Fritidserklæringen er et samarbeid mellom regjeringen, kommunene og frivilligheten. Erklæringen ble først signert i 2016, så på nytt i 2022. Partene i erklæringen forplikter seg til å jobbe for at alle barn og unge får delta på minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre, uavhengig av for eksempel kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted, og foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.
Frivilligheten er en viktig brukergruppe av offentlige digitale tjenester. Strategien anerkjenner at frivillig sektor bidrar til å skape et inkluderende og mangfoldig samfunn, og at offentlig sektor skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor på digitale arenaer. Offentlig sektor skal blant annet utvikle digitale løsninger som gjør det enklere for frivillige organisasjoner, involvere frivillige organisasjoner i utvikling og forbedring av digitale tjenester som berører deres virksomhet og støtte frivillige organisasjoner i å heve sin digitale kompetanse
Frivillighet er en forutsetning for idrett. Den frivillige innsatsen i idrettslagene muliggjør det brede aktivitetstilbudet som hver dag tilbys barn og ungdom. Frivillig innsats ligger også til grunn for aktiviteten i egenorganiserte idrettsmiljøer. Frivilligheten gjør idrett til en sentral bidragsyter til sosial integrasjon, nettverk, fellesskap og tillit.
Strategien skal legge til rette for frivillig innsats som bidrar til inkluderende lokalsamfunn der flest mulig i alle aldre kan leve aktive og meningsfulle liv, og bidra til å hindre ensomhet og utenforskap gjennom å legge til rette for aktiviteter og fellesskap med andre. Strategien skal bidra til å rekruttere og beholde frivillige i alle aldre på helse- og omsorgsfeltet og styrke det systematiske samarbeidet mellom frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, frivillige enkeltpersoner og kommunen. Frivillighet Norge, KS og Helse- og omsorgsdepartementet har i fellesskap utviklet strategien.
Hovedmål for strategien er: Høyere deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Integreringsstrategien har fire satsingsområder, utdanning og kvalifisering, arbeid, hverdagsintegrering og retten til å leve et fritt liv. Kommunene oppfordres til å styrke arbeidet med frivillige organisasjoner, slik at man sammen kan lykkes i å ta imot nyankommende innvandrere og legge til rette for at de kan delta i samfunnet.
Leve hele livet handler om mennesker, fellesskap, aktivitet, god mat og helsehjelp. Med Leve hele livet skal eldre få mulighet til å mestre eget liv der de bor, hele livet. En aktiv og meningsfull alderdom handler om en aldersvennlig samfunnsutvikling som ivaretar menneskets behov for tilhørighet, mestring, utvikling og deltakelse i samfunnet. Frivilligheten er en viktig aktør i dette arbeidet.
Plattformen er utarbeidet av KS og Frivillighet Norge. Formålet er å bistå kommunene i utarbeidelsen av en lokal frivillighetspolitikk. Et godt samspill med frivilligheten lokalt løftes som en forutsetning for å lykkes med å skape aktive lokalsamfunn og bidra til å løse samfunnsutfordringer innenfor folkehelse, omsorg, integrering, sosial ulikhet og beredskap.
Temastrategien skal styrke arbeidet med å skape mangfold, inkludering og tilhørighet. Det er definert fire hovedmål for samarbeid med frivilligheten.
Temastrategien tar også for seg hvordan det kan skapes gode nettverk og møtearenaer for frivilligheten i kommunene, støtteordninger, og hvordan fylkeskommunen i større grad kan stille fylkeskommunale bygg og anlegg til disposisjon for lag og foreninger.
Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument og ble vedtatt av kommunestyret 13.12.2021. Med visjonen «Et godt sted å leve» gir kommuneplanens samfunnsdel retning for hvordan Drammen kommune skal utvikles i årene som kommer. Planens hovedmål, delmål og strategier skal bidra til at man når denne visjonen. I kommuneplanens samfunnsdel er det en rekke mål og strategier som fordrer tilrettelegging for, og samarbeid med, frivillig sektor.
I de fire temaplanene Oppvekst og læringsløp, Helse, sosial og omsorg, Kultursektorens tjenester for utvikling av kunst- og kulturlivet og Tekniske tjenester (vedtatt av kommunestyret 20.06.2022) er mål og strategier fra kommuneplanens samfunnsdel operasjonalisert i tiltak. Fra temaplanenes fellessatsinger er det en rekke innsatsområder som fordrer samarbeid med og tilrettelegging for frivillig sektor:
Strategi for frivillighet vil være av betydning for flere planer. Spesielt kan nevnes Temaplan for idrett og fysisk aktivitet, Handlingsplan for selvmordsforebygging og Handlingsplan for å forebygge omsorgssvikt og adferdsvansker.
Last ned pdf-versjon av Strategi for frivillighet 2024-2030
Last ned pdf-versjon av kunnskapsgrunnlag
Vi gjør oppmerksom på at pdf-versjonenene ikke er universelt utformet. Html-sidene er universelt utformet.
