Kommuneplanen er det øverste styringsdokumentet i kommunen. Den angir det overordnede og langsiktige målbildet for kommunen, og skal gi retning til utviklingen av kommunen som organisasjon og samfunn. Kommuneplanen har en samfunnsdel og en arealdel, som sammen skal ivareta både kommunale, regionale og statlige mål, interesser og oppgaver (Plan og bygningsloven §11-1). Andre planer skal bidra til å gjennomføre målene satt i kommuneplanen, gjennom strategisk prioritering av veivalg, satsinger og tiltak. Noen planer er sektorinterne, andre skal sikre samordning på tvers av tjenesteområder. I Drammen kommune utgjør Handlings- og økonomiplanen (HØP) med årsbudsjetter kommuneplanens handlingsdel. Handlings- og økonomiplanen skal minimum omfatte de fire neste budsjettårene. Den skal inkludere hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden.
Den gjeldende kommuneplanens samfunnsdel med overordnet arealstrategi ble vedtatt midtveis i forrige kommunestyreperiode og viser hvordan Drammen kommune skal utvikle tjenestene, legge til rette for en god og bærekraftig samfunnsutvikling og løse oppgavene fram mot 2040. Det er senere vedtatt at Drammen kommune skal redusere direkte klimagassutslipp med 55 prosent innen 2030 i tråd med nasjonale mål. Videre peker samfunnsdelen på at kommunen skal ha bred innsats for å bevare natur, redusere sosial ulikhet og legge til rette for at alle skal få delta på viktige samfunnsarenaer. Samfunnsdelen omtaler også mål og strategier for utvikling av Drammens regionale rolle, bærekraftig lokalsamfunnsutvikling, boligutvikling og næringsutvikling.
De overordnede arealpolitiske prinsippene og strategiene, som er del av kommuneplanens samfunnsdel, viser sammenhenger mellom mål og strategier i samfunnsdelen og ønsket arealbruksutvikling. Kommuneplanens arealdel bygger på kommuneplanens samfunnsdel, dekker hele kommunens areal, og setter rammer for framtidige tiltak og arealbruk, og hvilke hensyn som skal ivaretas. Arealdelen er juridisk bindende, og skal utarbeides som et robust rammeverk for utbygging og vern for både offentlige og private aktører. Arealdelen er grovmasket og overordnet, og planens bestemmelser skal gi langsiktige rammer for arealbruk og for byutviklingen. Grunnet overordnede planmyndigheters innsigelser til planforslaget til kommuneplanens arealdel som har vært på høring, er ennå ikke kommuneplanens arealdel vedtatt. Inntil kommuneplanens arealdel kan vedtas er det derfor de tre kommuneplanenes arealdel fra de tre tidligere kommunene som gjelder som grunnlag for plan- og byggesaksbehandling i kommunen.
Kommuneplanens arealdel gir grunnlag for alle påfølgende arealplaner og prosjekter. Det kan utarbeides kommunedelplaner etter plan og bygningsloven for delområder i kommunen. Eksempler på dette er Kommunedelplan for Drammen sentrum (2006), Kommunedelplan Svelvik sentrum (2003) og Kommunedelplan for Fv. 319 Svelvik (2016). Områdereguleringer utarbeides av kommunen der det er behov for å konkretisere og samordne avklaringer av arealbruksutviklingen innenfor et område. Detaljreguleringer utarbeides av private og offentlige aktører, på grunnlag av overordnede arealplaner, føringer og retningslinjer, for nærmere avklaring av rammer for utbygging og vern.
I tillegg til kommuneplan og handlings- og økonomiplan, og arealplaner etter plan- og bygningsloven utarbeider kommunen en rekke andre planer på ulike temaområder og for ulike sektorer. På noen områder krever komplekse utfordringer at kommunen lager overordnede og tverrsektorielle planer. Gjennom arbeid på tvers av sektorene kan kommunen bedre ressursbruken, utnytte felles kompetanse og samordne kommunens innsats. I tillegg til planer med et overordnet og strategisk formål har kommunen planer for sine ulike sektorer og tjenester. Kommunens virksomheter styrer dessuten sin oppgaveløsning og ressursbruk med egne administrative planer. Virksomhetsplaner behandles ikke politisk, men følger opp politiske vedtatte planer og handlings- og økonomiplanen.
Kommunens plansystem:
De fleste kommuner i Norge og Kommunesektorens organisasjon KS opererer i hovedsak med samme betegnelser på samme sett av tematiske og strategiske planer som operasjonaliserer og konkretiserer kommuneplanens mer overordnede mål og strategier. Det å bruke samme funksjonsbeskrivelser og betegnelser på plantypene er hensiktsmessig for å gi god oversikt og struktur over kommunens planer, for både folkevalgte, ansatte og publikum, og for å lette samarbeid og kommunikasjon mellom kommuner og overordnede planmyndigheter:
Strategi: Har et klart formål og utfordringsbeskrivelse som synliggjør kommunens handlingsrom og gir grunnlag for å prioritere satsingsområder, strategiske veivalg og strategier. Kan fungere som overbygning for flere temaplaner og/eller handlingsplaner. Har IKKE tiltak.
Temaplan: Har et klart formål og utfordringsbeskrivelse som synliggjør kommunens handlingsrom og gir grunnlag for å prioritere mål eller delmål. KAN ha satsingsområder og strategier. SKAL ha tiltak.
Handlingsplan: En tiltaksplan. Bygger gjerne på en utfordringsbeskrivelse og/eller føringer fra andre planer. Kan ha tiltak på flere nivåer: tiltaksområder og konkrete handlinger.
Kommunestyremelding: Særskilt orientering om et samfunnstema eller saksfelt legges fram til drøfting. En kommunestyremelding har ikke mål, strategi eller tiltak, og er ikke en plan, men gir grunnlag for annet planarbeid. Eksempel: Eierskapsmelding.
Disse plantypene med tilhørende funksjonsbeskrivelse lå også til grunn i planstrategi for Drammen kommune 2020-2023*, og betegnelsene er brukt ved senere bestilling av nye planoppgaver i handlings- og økonomiplan. Mange planer utarbeidet i forrige kommunestyreperiode følger ikke plantypenes funksjonsbeskrivelse. Det har gitt utfordringer med forventningsavklaring når planer har vært på høring.
I det videre arbeidet med planer, er det viktig å ha bevissthet rundt hvilke planer det faktisk er behov for. Planleggingen skal være behovsstyrt, og kommunen skal ikke ha et unødvendig stort planmangfold eller -omfang.
I forrige kommunestyreperiode i Drammen kommune er omfang, opplegg og prosess for det enkelte planarbeid behandlet politisk ved oppstart av planarbeidet. Det foreslås videreført. Planarbeid er ressurskrevende og kan gå på bekostning av arbeid med gjennomføring av allerede vedtatte planer. Problemstillinger som griper inn i hverandre er vanskelig å løse med mange separate delplaner. For å bidra til behovsstyrt og effektiv prioritering av planoppgaver er diskusjonen av kommunens utfordringer og planbehov i kapittel 5 innrettet på å belyse og diskutere hvilket behov foreslåtte planarbeid skal bidra til å løse, og navn på plantype for nye planoppgaver er derfor utelatt (fordi det vurderes mer hensiktsmessig at det avklares i politisk sak ved oppstart av planarbeidet).
For å sikre bærekraftig kommuneøkonomi og at planer får reell betydning, er det avgjørende at planer og tiltak er finansiert. Plandokumenter skal synliggjøre hvordan tiltak skal finansieres og økonomiske konsekvenser av planer som vedtas skal avklares i handlings- og økonomiplan.
*Med unntak av at «kommunestyremelding» da var kalt «kunnskapsgrunnlag», både KS og andre storbykommuner har i mellomtiden gått over til bruk av «kommunestyremelding» som mer presist skiller dette fra «kunnskapsgrunnlag» til andre planer.
