Drammen kommune er i vekst, og det er forventet fortsatt vekst. Folkemengden i Drammen økte i 2022 med 1018 personer, til 103 291 innbyggere per 1.1.2023, og i 2040 forventes kommunen å ha opp mot 111 000 innbyggere. Befolkningsveksten har vært lavere senere år enn den var i en periode etter 2004, der både økt innvandring fra utvidet EU og økt attraktivitet knyttet til satsing på, og markedsføring av, byutvikling og bymiljø ga større befolkningstilvekst enn noen gang tidligere.
Befolkningens alderssammensetning er ganske lik i Drammen som i Norge sett under ett. Fram mot 2040 forventes en dobling av antall personer over 80 år (fra 4656 til 8554 personer) og en tredobling av antall personer over 90 år. Dette innebærer at flere vil ha behov for kommunale tjenester i årene som kommer. Drammen har stort kulturelt og etnisk mangfold, antallet innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre er firedoblet i løpet av de siste to tiår, og utgjør i dag 30,3 prosent av Drammens innbyggere.
Befolkningsveksten og -utviklingen har konsekvenser for kommunens oppgaver og prioriteringer. Veksten og de demografiske endringene gir behov for økt kapasitet innenfor flere av kommunens tjenesteområder (eldre, uhelse). Som en naturlig følge av at antall barn og unge i kommunen har gått ned og forventes å fortsette å synke, vil det bli behov for å ta ned kostnader i tjenestene som retter seg mot barn og unge. Kommunens økonomi gir overordnede rammer for omfang av aktiviteter og tiltak. Infrastruktur, sykehjem, institusjoner, skolebygg, samt kultur- og idrettsanlegg utgjør store investeringer. Demografisk endring i befolkningens alderssammensetning gir behov for effektivisering, innovasjon og dreining av innsats.
Uforutsette hendelser, som koronapandemien 2020-2022 og ekstremvær med flom i 2023, har midlertidig påvirket mange av kommunens tjenester og gitt negativt utslag i kommunens økonomiske handlingsrom. Koronapandemien og ekstremvær med flomfare innebærer også at kommunen må tenke nytt på flere områder. Smittevern, klimatilpasning, samfunnssikkerhet og beredskap blir en viktigere del av planleggingen enn tidligere.
Planbehov som skisseres i dette kapittelet, prioritering av planbehov og prioritering av tiltak og satsinger i planene, må vurderes opp mot kommunens økonomiske handlingsrom.
Kommunens primære oppgave er å tilby gode tjenester til befolkningen innenfor gjeldende rammebetingelser: aktuelle utfordringer, vedtatte mål og økonomiske rammer. Drammen kommune har vedtatt en visjon om å være «et godt sted å leve» - nær, inkluderende og nytenkende. FNs bærekraftsmål står sentralt. De tre bærekraftdimensjonene miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft danner (sammen med samfunnssikkerhet og beredskap) grunnlag for seks politiske satsingsområder:
Satsingsområdene henger sammen, på samme måte som de tre bærekraftdimensjonene henger sammen og må ses i sammenheng, når Drammen skal utvikles til en bedre kommune å bo i og drive næringsvirksomhet i – og et mer bærekraftig samfunn. Planer og samordnet innsats for å øke kommunens sosiale bærekraft vil eksempelvis ha stor betydning for kommunens økonomiske bærekraft. Tverrfaglighet og samarbeid er vesentlig for å nå visjonen, og for å kunne møte utfordringene kommunen står overfor i årene som kommer.
I det videre redegjøres for hvilke samfunnsutfordringer som må løses, og hva slags utrednings- og planbehov dette gir i inneværende kommunestyreperiode.
Sosial ulikhet i helse, det vil si systematiske forskjeller i helsetilstand på grunn av sosiale og økonomiske faktorer, er en stor utfordring både i Norge og Drammen. Drammen har en høyere andel levekårsutsatte innbyggere enn landet sett under ett. Det har over lang tid vært betydelige sosioøkonomiske forskjeller mellom innbyggere i ulike deler av kommunen. Mange familier opplever vansker på flere områder samtidig; lav inntekt, manglende tilknytning til arbeidslivet, trangboddhet, samt sosiale og helsemessige utfordringer. Andelen barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lav inntekt er høyere i Drammen enn i Norge sett under ett. Lav inntekt kan knyttes til sosialt utenforskap, manglende mulighet til aktivitet og deltakelse, redusert livskvalitet og helse. Andel innbyggere med lavinntekt er høyest i områder øst på Strømsø og Bragernes, i Mjøndalen sentrum og på Fjell, men det bor innbyggere (og barn) i husholdninger med lavinntekt i alle deler av kommunen. Økonomisk ulikhet kan oppleves vel så sosialt ekskluderende for de med lavinntekt i en sone/skolekrets der inntektsnivået ellers er høyt og andelen med lavinntekt er lav. Dette er derfor en utfordring for hele kommunen, ikke bare enkelte områder.
Tidlig innsats overfor barn og unge og involvering av innbyggerne bidrar til å hindre at fattigdom og sosioøkonomisk begrensende livssituasjon vedvarer og går i arv. Et viktig grep for å motvirke negative ringvirkninger av sosiale og økonomiske forskjeller, er å bidra til en god start i livet og å sikre like muligheter for aktivitet og deltakelse på viktige samfunnsarenaer som utdanning og arbeid, og på fritiden. Slik deltakelse bidrar til tilhørighet og tillit, det gir verdifull erfaring, kompetanse, nettverk og opplevelse av mestring og mening, og er viktig for helse og livskvalitet. Å lykkes med dette forutsetter samarbeid mellom kommunen, frivillige og privat sektor.
I forrige kommunestyreperiode ble det utarbeidet overordnede temaplaner for hvert hovedutvalgsområde med fellessatsinger. Temaplanene konkretiserer hvordan målene i kommuneplanens samfunnsdel skal nås, og de gir mål, retning, satsinger og tiltak for å øke kommunens sosiale bærekraft. Noen av de konkrete tiltakene som er gjort for å utjevne sosiale forskjeller de senere årene er nærmiljøprosjektene for «Aktive Lokalsamfunn», gratisplasser i barnehage og SFO, diverse kommunale tilbud som sommerskole, sosialfaglige stillinger på barneskolene, gratis utlån av fritidsutstyr (BUA), satsinger for å få flere i arbeid og kvalifisering, etablering av sommerjobbordninger for ungdom, samt tiltak knyttet til områdesatsing på Strømsø. Kommunen tilbyr hjelp og støtte til alle familier gjennom blant annet hjemmebesøksordningen til jordmortjenesten, helsestasjoner og skolehelsetjenesten, men både andelen nyfødte som mottar hjemmebesøk, andelen både 2-3 åringer og 4-åringer som har gjennomført helseundersøkelse på helsestasjon og andelen ungdom som benytter skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lavere i Drammen enn i sammenliknbare kommuner. Deltakelse i barnehage er særlig viktig for barns språkutvikling, sosiale og kognitive ferdigheter og for inkludering i samfunnet. Drammen har flere barn med barnevernstiltak enn sammenliknbare kommuner. Handlingsplanen for Drammen kommunes forebyggende arbeid mot omsorgssvikt og adferdsvansker (ref. statlig oppvekstreform) ble vedtatt i forrige kommunestyreperiode. Planen gir grunnlag for Drammen kommunes satsing for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og overgrep og står i fare for å utvikle adferdsvansker. Tiltakene vil følges opp i inneværende kommunestyreperiode.
Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring, men grunnlaget for oppvekst- og læringsløp legges i barnehage og grunnskolen, som er kommunens ansvar. Drammen har hatt en positiv utvikling i gjennomføringstall (videregående skole) det siste tiåret. Drammens elever oppnådde også i snitt litt bedre grunnskolepoeng (karakterresultater) i 2022 enn landssnittet. Likevel er det fortsatt en stor utfordring at for mange ungdommer faller fra videregående opplæring, både nasjonalt og i Drammen. Andelen skoleelever som ikke fullfører videregående skole er høyere i levekårsutsatte deler av kommunen. På landsbasis har det vært en økning i andelen elever som får tilbud om særskilt norskopplæring, mens det i Drammen har vært en nedgang de siste årene. Andelen elever som får spesialundervisning i landet har vært stabilt siste tre år, og i samme periode gått noe ned i Drammen. Samtidig øker behovet voldsomt for både særskilt tilrettelegging og individuell oppfølging i skolen.
Til tross for at antallet innbyggere i Drammen kommune øker, synker antallet barn i barnehage- og grunnskolealder. Kommunens begrensede økonomiske rammer gjør det nødvendig å dimensjonere oppveksttjenestene etter utviklingen i antall brukere, det innebærer nedskalering av ressurser til både bygg og antall ansatte. Det er behov for en samlet planavklaring av hva som skal prioriteres og legges i kvalitet og innhold i kommunens barnehage- og skoletjenester. Behovsplaner for skole- og barnehagebygg ble utarbeidet og vedtatt i forrige kommunestyre. For å sikre tilstrekkelig kapasitet (og kapasitetsutnyttelse) er det behov for å rullere disse behovsplanene i inneværende kommunestyreperiode.
Ungt utenforskap er en utfordring som må løses gjennom en helhetlig tilnærming og god koordinering mellom skoletilbud og andre aktuelle tjenester og ressurser i nærmiljøet. Ungt utenforskap, ungdomsvold og -kriminalitet er en sammensatt utfordring som krever en kombinasjon av ulike former for innsats og beredskap fra kommunen (og andre); På den ene side gjennom langsiktig, forebyggende arbeid og på den andre side gjennom tiltak som setter tjenestene i stand til å håndtere uønskede situasjoner, når disse oppstår. Problemstillingen er dels berørt i planer vedtatt i forrige kommunestyreperiode (Handlingsplan – forebygging av utenforskap, radikalisering og voldelig ekstremisme, samt Handlingsplan for Drammen kommunes forebyggende arbeid mot omsorgssvikt og utvikling av adferdsvansker). Det er politisk foreslått å prioritere arbeid med en egen Handlingsplan mot ungdomskriminalitet.
Selv om sysselsettingen i Drammen har vært høy, er det en utfordring at for mange faller utenfor arbeidslivet. Samtidig er det mangel på kompetent arbeidskraft i flere næringer. Stadig høyere krav til formell kompetanse, spesialiserte oppgaver og krav til oppdatert kompetanse i tråd med digital utvikling, er noe av grunnene til at for mange faller utenfor, samtidig som flere sektorer og næringer er avhengig av arbeidsinnvandring for å dekke behovet for arbeidskraft. En sentral oppgave knyttet til levekår og inkludering er å bidra til at flere av innbyggerne får varig tilknytning til arbeidslivet.
Møteplasser og aktivitet, samarbeid i frivillige organisasjoner og deltakelse i idrettslag er med på å skape fellesskap og tillit. Den felles kulturelle grunnmuren styrkes gjennom tilbudene som er tilgjengelige for alle: kulturskole, bibliotek og frivillighet. Tilbudene skal være tilgjengelige for alle uavhengig av bakgrunn. Selv om flertallet deltar i aktiviteter, er det en utfordring at det er sosial ulikhet i deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter blant unge i Drammen. Arbeid for å redusere barrierer for deltakelse er viktig. Gjennomgang og harmonisering av kommunens tilskuddsordninger (ref. vedtatt Temaplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv) foreslås fulgt opp i inneværende kommunestyreperiode. Gjennomgang av alle kommunens tilskuddsordninger omfatter også gjennomgang av tilskudd til frivillige organisasjoner som konkurrerer om å levere tjenester på vegne av kommunen (for eksempel innen psykisk helse og rus). Strategi for frivillighet som ble sluttbehandlet i starten av inneværende periode legger et viktig grunnlag for videre arbeid.
Trygge og gode oppvekstmiljøer og deltakelse på ulike fritidsarenaer legger grunnlag for god folkehelse. I dag er det en betydelig andel av Drammens befolkning som ikke oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Spesielt gjelder dette ungdom, og særlig ungdom fra hjem med mindre sosioøkonomiske ressurser. Tilstrekkelig tilgang på hensiktsmessige lokaler, møteplasser, aktivitetsarenaer og idrettsanlegg er en sentral utfordring. Selv med store investeringer i nye bygg og anlegg, vedlikehold og forvaltning av eksisterende bygg og eiendommer, vil det fortsatt være lav anleggsdekning per innbygger i Drammen. Temaplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, fra forrige kommunestyreperiode er kommunens behovsplan på dette området. Den danner grunnlag for å kunne sikre tilstrekkelige arealer av god kvalitet til grønnstruktur, uterom og møteplasser som stimulerer til fysisk aktivitet, naturopplevelser og sosialt fellesskap når områder skal utvikles gjennom fortetting, transformasjon og ny utbygging. Den danner også grunnlag for prioritering av anlegg i anleggsplanen som må rulleres årlig (nødvendig for tildeling av spillemidler). I forrige kommunestyreperiode var prioriteringene i anleggsplanen en videreføring fra de tre tidligere kommunene, i 2024 vil den baseres på Temaplan idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som ble vedtatt i 2023. Anleggsprioriteringene handler både om behovet for å ivareta vedlikeholdsetterslep på eksisterende anlegg og behovet for nye anlegg.
Det blir flere eldre i årene framover, og kommunen står overfor flere utfordringer innenfor helse- og omsorgstjenester i de kommende årene. Det forventes å være om lag 6800 flere eldre over 67 år i Drammen i 2040. For å møte denne utviklingen er det behov for en tverrsektoriell plan for utvikling av aldersvennlig samfunn og framtidsrettet eldreomsorg, inkludert avklaring av kvalitet og innhold i tjenester til eldre. I den forbindelse er det også naturlig å se nærmere på pårørende-rollen og hva kommunen kan gjøre for å styrke og støtte de pårørende i å klare å håndtere sine oppgaver lenger. Behovsplan omsorgsbygg ble vedtatt i forrige kommunestyreperiode, men bør rulleres i inneværende kommunestyreperiode for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Kommunens samlede boligutvikling og kommunens samarbeid med det private markedet om å utvikle boliger som gjør det mulig for flest mulig å klare seg hjemme lengst mulig vil ha stor betydning for utviklingen i behovet for omsorgsbygg. Boligutvikling, boligbehov og behovet for omsorgsbygg må derfor ses i sammenheng.
Stadig flere sliter med psykiske helseproblemer, både i Norge og i Drammen. Handlingsplan for selvmordsforebygging er nylig vedtatt. Endringene i overordnede krav og rammer for tjenester til psykisk syke (desentralisering, samhandling og brukermedvirkning) gir behov for politisk avklaring av kvalitet og innhold i tjenester til psykisk syke.
Retningslinjer for alkoholsaker i Drammen ble vedtatt i forrige kommunestyreperiode (2020). Ifølge alkoholloven skal kommunens alkoholpolitikk rulleres hver kommunestyreperiode. Alkoholpolitisk handlingsplan, som konkretiserer hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den nasjonale målsetningen om å redusere alkoholforbruket, vil fremmes tidlig i perioden. For å sikre tilstrekkelig kapasitet, bør plan for utvikling av allmennlegetjenesten rulleres hver kommunestyreperiode.
Overordnet sett vurderes det å være behov for mer og bredere kunnskap om hvilke tiltak og justeringer av kommunens innsats som vil ha effekt på folkehelse, inkludering, aktivitet og deltakelse, og sammenheng mellom hva som allerede gjøres og mulig behov for endrede prioriteringer. Slik kunnskap har betydning for prioritering og samordning av innsats i flere av kommunens sektorer og tjenester. Mye av kommunens handlingsrom ligger i innretning på kommunale basistjenester, samordning av kommunale tiltak, tilskuddsordninger og samarbeid med frivillige. Mye er ivaretatt gjennom allerede vedtatte planer, noe vil kunne ivaretas gjennom nye, etterspurte planer for kvalitet og innhold i basistjenestene. En ny, sektorovergripende plan for folkehelse, levekår og inkludering vurderes likevel å være nødvendig for å sikre samordnet politisk avklaring av bruk av kommunens samlede handlingsrom for å påvirke Drammensbefolkningens levekår og helsetilstand.
Temaplan for boligutvikling 2023-2033 ble vedtatt i kommunestyret juni 2023, og følger opp politiske prioriteringer for boligutviklingen fra kommuneplanens samfunnsdel. Planen omhandler den generelle boligutviklingen, den foreslår strategier og tiltak som skal gi flere mulighet til å eie sin egen bolig, og den sier noe om hvordan kommunen kan hjelpe de som trenger bistand til å bo trygt og godt. Temaplanen gir retning for kommunens boligpolitikk frem til 2033, og synliggjør hvordan kommunen kan ta en aktiv rolle i boligutviklingen i samarbeid med innbyggere og utbyggere. Som omtalt innledningsvis, under «nye lover og lovendringer med betydning for kommunal planlegging» er det behov for en samlet oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som også omfatter oversikt over behovet for boliger som gjør det mulig for flere eldre å bo hjemme lenger, oversikt over skjevheter og mangler i boligtypesammensetning både i kommunen samlet sett og i de enkelte kommunedeler.
Bortsett fra dette har Temaplan for boligutvikling 2023-2033 tydelige mål, satsinger og strategier som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid med både boligsosialt arbeid og tilstrekkelig boligbygging gjennom politiske, organisatoriske og prosessuelle grep, herunder ulike former for samarbeid med andre aktører.
Tilrettelegging for sykling, gange og kollektivtrafikk er viktig både i et inkluderingsperspektiv (redusert privatbilavhengighet gir mobilitet for alle), i et folkehelseperspektiv (fysisk aktivitet og livskvalitet), og med tanke på utvikling av gode oppvekst- og nærmiljøer (der det er trygt og attraktivt å komme seg rundt uten å være avhengig av privatbil). Sykkelplanen og Trafikksikkerhetsplanen som ble vedtatt i forrige kommunestyreperiode avklarer mål og satsinger for en lenger planleggingshorisont (2030 eller mer), og en handlingsdel med økonomisk prioritering av tiltak og anlegg i kommunestyreperioden. Det er derfor behov for at handlingsdelene rulleres/oppdateres i inneværende periode. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei peker på at storbykommuner, i samarbeid med relevante aktører og eventuelt nabokommuner, bør utarbeide «gåstrategier»- for å gjøre det tryggere og mer attraktivt å bevege seg til fots. Kommunal gåstrategi er også pekt på som et virkemiddel for å prioritere økt bruk av gange, sykkel og kollektiv fremfor privatbiltransport i klimastrategi Drammen 2030. For å sikre oversikt og sammenheng ved prioritering av tiltak (som ivaretar ulike hensyn i ulike deler av kommunen) vil det være hensiktsmessig at arbeidet med kommunal gåstrategi ses i sammenheng med de andre vedtatte strategiene for grønn mobilitet når handlingsdelene til sykkel- og trafikksikkerhetsplan skal rulleres.
Parkeringsstrategi med parkeringsnorm ble vedtatt på slutten av forrige kommunestyreperiode og beskriver hvordan Drammen kommune skal bruke regulering av parkering for å videreutvikle kommunen, bygge opp om areal- og transportutviklingen, og sikre nødvendig tilgjengelighet for alle. Vedtatt parkeringsstrategi er resultat av en omfattende formell prosess, inkludert høring/offentlig ettersyn. En revidering av parkeringsstrategien vil kreve en like omfattende formell prosess, og vil ta et års tid. Parkeringsstrategien og -normen bygger på overordnede føringer gitt både nasjonalt, regionalt og lokalt. Disse føringene er uendret siden strategi og norm ble vedtatt av kommunestyret i juni 2023. Formannskapet vedtok 13.03.24 i sak 30/24 at parkeringsstrategi med parkeringsnorm skal revideres.
Arbeidet med plan som avklarer håndtering av vedlikeholdsetterslep og gir grunnlag for prioritering av vedlikehold og anleggstiltak på det kommunale veinettet er igangsatt og vil bli fremmet i inneværende periode. Statens vegvesen har meldt behov for en helhetlig bylogistikkplan (tiltakskatalog for transport og miljø) for å sikre effektiv og miljøvennlig godstransport (varelevering) i byområdet.
Som beskrevet ovenfor ble det vedtatt en rekke planer som skal bidra til å løse utfordringene nevnt over i forrige kommunestyreperiode, og som vil følges opp i inneværende periode. I inneværende kommunestyreperiode fremmes følgende planer:
Drammen står overfor store endringer og krevende omstilling blant annet som følge av befolkningsvekst, demografiske endringer, klima- og miljøutfordringer, innovasjon og teknologiske endringer. Utviklingstrekkene utfordrer eksisterende næringsliv, og gir både mulighet og behov for nye næringer og innovasjon i offentlig tjenesteyting. En viktig oppgave framover er å jobbe målrettet for bærekraft, sirkulær økonomi og et seriøst arbeidsliv. Sentrale virkemidler er aktiv næringspolitikk, samarbeid om innovasjon og utvikling av grønn næring, bruk av innkjøpsmakt og markedspåvirkning.
Under avsnittet om planbehov for å øke Drammenssamfunnets sosiale bærekraft (forrige kapittel) er det diskutert behov for overordnet samordnende planer som gir grunnlag for å avklare bruk av kommunens handlingsrom knyttet til:
Begge disse har betydning for kommunens økonomiske bærekraft og innebærer behov for omstilling og innovasjon. I dette avsnittet omtales andre planbehov som er mer spesifikt rettet mot omstilling, innovasjon, vekst og næringsutvikling.
Gjennom eiendomsforetakene og kommunale anskaffelser har kommunen mulighet til å etterspørre løsninger som bidrar til innovasjon og miljøvennlige løsninger og skape langtrekkende virkninger i leverandørbransjen. Eierskapsmelding er en lovpålagt oppgave som vil fremmes i inneværende kommunestyreperiode. Kommunens anskaffelsespolitikk foreslås rullert i inneværende kommunestyreperiode.
Mange av oppgavene kommunen står ovenfor de neste årene er sammensatte og komplekse. Det krever samarbeid på tvers av sektorer og fagmiljøer. En sentral utfordring er at kommunens økonomiske handlingsrom er, og på sikt blir ytterligere redusert, slik at kommunen må arbeide smartere for å fortsatt kunne gi innbyggerne gode tjenester. Kommunen har kommet et stykke på vei i å utforske hvilke muligheter som ligger i digitalisering, slik at både tjenestene og måten å arbeide på kan bli mer målrettet, effektiv og tilpasset med gode digitale løsninger. Det kan arbeides videre med dette på grunnlag av digitaliseringsstrategien som ble fremmet i forrige kommunestyreperiode. Men det er behov for å avklare rammer for kommunens videre arbeid med innovasjon herunder nye arbeidsformer, nye samarbeidskonstellasjoner og bruk av ny teknologi. Innovasjonsstrategi foreslås fremmet i inneværende kommunestyreperiode.
Kommuner kan få drahjelp til krevende innovasjonsarbeid gjennom samarbeid med FOU- og innovasjonsmiljøer, lokalt og internasjonalt. Drammen er medlem av Osloregionens Europakontor som skal gi fylkeskommuner, kommuner og kunnskapsinstitusjoner på Østlandsområdet økte muligheter til å delta i europeisk samarbeid.
Med bistand til søknadsskriving fra Osloregionens Europakontor har Drammen, som eneste norske by, blitt plukket ut til å delta i det EU-finansierte klimaprosjektet NetZeroCities - Pilot Cities programme. Gjennom prosjektet mottar Drammen 1,5 millioner Euro i tilskudd.
Sammen med samarbeidspartnerne i prosjektet Universitetet i Sørøst-Norge, Næringsforeningen i Drammensregionen og Kobla AS skal Drammen kommune gjennomføre 7 pilotprosjekter for å redusere klimagassutslipp og legge til rette for mer sirkulær økonomi. Det er behov for en plan som avklarer muligheter og rammer for kommunens videre arbeid med internasjonalisering.
Satsingsområdene i strategisk næringsplan for Drammen representerer vekststrategier som kommunen må følge opp for å oppnå den veksten som er ønskelig både når det gjelder arbeidsplasser og innbyggertall. For å møte de store samfunnsutfordringene kommunen står overfor som for eksempel det grønne skiftet og demografiendringer, vil kommunen være avhengig av et sterkt og bærekraftig næringsliv som drivere for nødvendig innovasjonsarbeid. Kommunen skal være en aktiv og utadvendt tilrettelegger, pådriver, støttespiller og sparringpartner for næringslivet. Næringsvekst og innovasjon i næringslivet kan ikke vedtas. En aktiv næringspolitikk utøves best gjennom konkurransedyktige rammebetingelser, en positiv innstilling til initiativ fra næringslivet, rask reaksjonsevne og effektiv saksbehandling fra kommunens side, i tråd med vedtatte mål og strategier. Tilpasning av målrettede tiltak og støtte fra kommunens side håndteres gjennom årlig HØP-prosess. Strategisk næringsplan 2024-27 ble vedtatt sent i forrige kommunestyreperiode med tidshorisont ut inneværende kommunestyreperiode. Vurdering av om det er behov for å igangsette arbeid med å forberede rullering av næringsplanen bør eventuelt tas opp igjen mot slutten av inneværende kommunestyreperiode, når planen har fått noe tid til å virke.
I inneværende kommunestyreperiode fremmes følgende planer:
I tillegg vil det bli fremmet en eierskapsmelding.
Verden står overfor både en klimakrise og en naturkrise som må sees i sammenheng. Klimaet i Drammen har blitt varmere og våtere, og det har blitt mer ekstremvær. Det er behov for å øke Drammens klimarobusthet eller evne til å håndtere klimaendringene. Kommunens grønnstruktur har i den sammenheng viktige funksjoner knyttet til karbonopptak, naturbaserte løsninger for å håndtere ekstreme værsituasjoner med styrtregn, overvann og høye temperaturer, og er også viktig for luftkvalitet, biologisk mangfold, og friluftsliv. Fra og med 2024 styrkes kommunenes plikter og muligheter til å gjennomføre overvannstiltak i plan- og byggesaksprosessen.
Tilstanden for livet i Oslofjorden og Drammensfjorden er svært alvorlig, og det er utarbeidet en regional helhetlig tiltaksplan for å bedre miljøtilstanden. Tilstanden i vannmiljøet påvirkes blant annet av utslipp fra avløp, industri og boligområder, overvann, landbruk og byggetiltak. Drammen kommune har ansvar for gjennomføring av mange av tiltakene i planen. Tiltakene er knyttet til oppfølging av landbruk, avløp og arealforvaltning, og effekten av tiltakene måles i innsjøer og bekker, som drenerer mot Drammenselva, Drammensfjorden og Oslofjorden. Nye rapporteringsdata fra kommunene viser at gjennomføringen av Oslofjordplanen går altfor sent, og Miljødirektoratet oppfordrer kommunene til å øke tempoet med gjennomføringen av tiltak betraktelig. Statsforvalteren jobber med å innføre regionale miljøkrav i landbruket som skal gjelde i gamle Buskerud, trolig fra høsten 2024. Miljøkravene vil være førende for landbruksforvaltningen og vil gi positiv effekt på vannkvaliteten.
Naturmangfoldet er viktig for naturmiljøets bærekraft, og det er også viktig for friluftsliv. Utbyggingspress truer verdifulle naturområder. Det økende alvoret i miljø-, natur- og klimautfordringer er grunnlag for en nasjonal forventning til at kommunene gjennomfører «planvask» av vedtatte arealplaner. Det innebærer å vurdere om vedtatte arealplaner for utbygging (både kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner) skal opprettholdes eller oppheves, ut fra hensyn til konsekvenser for klima, natur, miljø og ikke-fornybare ressurser.
Støy og lokal luftforurensing rammer mange mennesker i Drammen. Den viktigste kilden til støy- og luftforurensing i Drammen er vegtrafikken. I flere sentrale deler av Drammen hvor det er høy befolkningstetthet og kort avstand mellom trafikkerte veier og jernbanetraseer, er mange utsatt for støy. Det har blitt stadig mindre nitrogendioksidforurensing de siste årene, men overskridelse av forurensingsforskriftens grenseverdier for svevestøv, som i hovedsak skyldes utslipp fra vegtrafikk (uavhengig av bilers drivstoff) ga krav om utarbeiding av handlingsplan for lokal luftkvalitet, som ble vedtatt 2023. Oppfølging av tiltakene i handlingsplanen er nødvendig for å sikre luftkvalitet som tilfredsstiller helsemyndighetenes lovkrav og anbefalinger.
Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs med stor betydning for stedsutvikling, identitet, særpreg og attraktivitet. Kulturminnevern handler om hvordan areal- og bygningsressurser med særlig kulturell og historisk verdi kan forvaltes på en langsiktig måte. De seneste årene har det i tillegg vært økt fokus på gjenbruk av eldre bebyggelse. I den sammenheng er også bebyggelse med lavere kulturminneverdi betydningsfull, fordi de representerer materielle ressurser og bidrar til lokal stedsidentitet. I forbindelse med arbeid med forslag til kommuneplanens arealdel ble det utarbeidet oppdaterte kulturminneregistreringer for hele kommunen. Det er behov for en plan som avklarer rammer for kulturminneforvaltningen i Drammen, inkludert bruk av virkemidler for å ivareta kulturminner og kulturmiljøer som ressurser i byutviklingen.
Det er et stort press på matjorda i vår kommune. Den 23. mars 2022 sendte landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at jordvern fremheves som en nasjonal interesse, og som et overordnet hensyn i arealforvaltningen. I tillegg ser kommunen at klimaendringene skaper nye utfordringer for landbruket. På grunn av dette er det satt et nasjonalt mål om å redusere utslippet fra landbruket. Det er behov for en plan som avklarer rammer for matproduksjon, jordvern, næringsutvikling, klima og miljø.
Kampen mot klimaendringene er en av hovedutfordringene kommunen står ovenfor. Drammen kommune har satt seg mål om å redusere klimagassutslippene innenfor Drammens geografiske grenser med 55 prosent innen 2030 i forhold til 2009, og å bli en foregangskommune på sirkulærøkonomi innen 2030. I forrige kommunestyreperiode ble det utarbeidet en klimastrategi som gir rammer for klimaarbeidet i Drammen kommune. Ny klimastrategi for Drammen 2030 2.0 ble behandlet i kommunestyret våren 2023. Verden står overfor både en klimakrise og en naturkrise som må sees i sammenheng. Klimastrategien omhandler mål, strategier og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp. Satsingene i klimastrategien er innenfor områdene mobilitet, arealbruk, bygg og energibruk, ressursbruk og kommunen som forbilde. Strategien er sektorovergripende og gjelder alle virksomheter i kommunen, så vel som næringslivet og innbyggerne i Drammen. Klimastrategiens handlingsdel (klimabudsjett) rulleres årlig i Handlings- og økonomiplanen.
Fra forrige planstrategi er det et etterslep på planer som avklarer hvordan kommunen skal forvalte ressurser og møte utfordringer knyttet til:
De tre første kulepunkttemaene er tett relatert. Det anbefales at disse planarbeidene koordineres for å sikre nødvendig behov for samordning.
I Drammen er det et stort etterslep på nødvendig vedlikehold og utbygging av avløpsnett og rensekapasitet for avløp og drikkevannsforsyning. Temaplan vann og avløp vil avklare håndtering av vedlikeholdsetterslep og kapasitetsutfordringer og legges fram tidlig i inneværende kommunestyreperiode.
Handlingsplan plast og Strategi og handlingsplan for fossilfrie drivstoff ble vedtatt forrige kommunestyreperiode. Handlingsplanene er kortsiktige tiltaksplaner som ved vedtak var forutsatt rullert etter 4 år.
Som beskrevet ovenfor ble det fremmet en rekke planer som skal bidra til å løse utfordringene nevnt over i forrige kommunestyreperiode, og som vil følges opp i inneværende periode. Innenfor dette området mangler flere sentrale planer, som det er behov for at ses i sammenheng når de behandles.
I inneværende kommunestyreperiode fremmes følgende planer:
Flere planbehov og planoppgaver diskutert under de tre foregående avsnittene om behov for å øke kommunens sosiale, økonomiske og miljømessige bærekraft har et langsiktig og forebyggende beredskapsformål. I dette avsnittet diskuteres mer konkret behov for analyser og beredskap for å håndtere uønskede situasjoner som likevel vil kunne oppstå.
Klimaendringer representerer en økende risiko for norske kommuner når det gjelder samfunnssikkerhet, miljøkonsekvenser og kommuneøkonomi. Klimarisiko handler både om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null klimagassutslipp vil innebære. Klimarisiko forsterker kommunens eksisterende risikobilde og kan for eksempel påvirke befolkningsutvikling, sysselsetting og næringsutvikling og skatteinntekter og verdi av eiendom eller infrastruktur.
Samlet sett kan klimarisiko få stor betydning for kommuneøkonomien og kommunens attraktivitet for næringsliv og beboere. Det vil være naturlig å se klimarisiko i sammenheng med det overordnede klimatilpasningsarbeidet (som beskrevet i forrige avsnitt om miljømessig bærekraft) og det systematisk og kunnskapsbasert arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Analyser og erfaringer fra hendelser vil bidra til kunnskap om relevante tiltak i utsatte områder. Normalt vil forebyggende tiltak koste mindre enn de samlede utgifter knyttet til skader ved reelle hendelser.
Beredskap for å håndtere naturfare og klimarisiko handler om å sikre forsvarlig håndtering av fare knyttet til flom, erosjon, skred, havnivåstigning, stormflo og annen naturfare – samtidig som kommunen ivaretar hensyn til natur og miljø ved å i størst mulig grad benytte naturbaserte metoder (som beskrevet i foregående avsnitt om miljømessig bærekraft).
Klimaendringer og internasjonale konflikter har gitt sterkere nasjonalt fokus på matproduksjon. Samfunnet er avhengig av at planleggingen sikrer arealer for matproduksjon og bidrar til tilgang til rent og tilstrekkelig drikkevann, kraftforsyning og kommunikasjon.
Et høyt antall innbyggere i Drammen bor i områder der risikoen ved langvarig bortfall av drikkevann er uakseptabelt høy. Dette er områder hvor abonnenter defineres som sårbare og hvor langvarig svikt i vannforsyningen kan være kritisk for liv og helse. Sikkerheten i vannleveransen må forsterkes i disse områdene. Forsyningsrisiko er et tema i temaplan vann og avløp som fremmes i begynnelsen av kommunestyreperioden og ivaretar planbehovet knyttet til sikkerhet i drikkevannsforsyningen.
Vann og avløp er definert som en samfunnskritisk funksjon. Lov om digital sikkerhet forventes å tre i kraft i løpet av kommunestyreperioden og vil omfatte vann- og avløpstjenestene. Kommunen må rigge sine tjenester og sikre motstandsdyktighet mot cybertrusler.
Kommuner er pålagt å ha en sektorovergripende ROS-analyse i tråd med Sivilbeskyttelsesloven §14. Denne analysen vil legge premisser for kommunens beredskapsplanverk og kan også gi føringer for arealutvikling etter Plan- og bygningsloven. Kommunens overordnede ROS-analyse må rulleres i hver kommunestyreperiode. Gjeldende versjon ble behandlet i formannskapet 5 mai 2020 og den vil bli rullert og oppdatert i inneværende kommunestyreperiode.
I inneværende kommunestyreperiode fremmes følgende planer/analyser:
I inneværende kommunestyreperiode prioriteres følgende plan- og utredningsoppgaver:
Følgende planer fra forrige kommunestyreperiode videreføres (vedtaksdato i parentes):
