Kompetanse

Økt kompetanse hos barn og elever skal bidra til at de mestrer utfordringer de møter sosialt og faglig i utdanning- og yrkeslivet, og at de blir aktive samfunnsborgere. 

Kvalitetsplanen prioriterer tre kompetanser: grunnleggende ferdigheter, digital dømmekraft og livsmestring. De tre kompetansene må ses på som en tydelig prioritering, men ikke som en erstatning for andre kompetanser som er beskrevet i rammeplan for barnehage og læreplanverket (LK20) for skole. 

Grunnleggende ferdigheter

De grunnleggende ferdighetene er verktøy barn og unge trenger for å tilegne seg ny kunnskap og informasjon, for å forstå og reflektere over det de lærer, og for å uttrykke seg og formidle egne tanker og ideer. Grunnleggende ferdigheter er ikke statiske, men utvikles gjennom hele livet.

Grunnleggende ferdigheter er komplekse og sammensatte. De består ikke bare av enkeltstående ferdigheter, men er også avhengige av hverandre. Barnehager og skoler må derfor ha en helhetlig og systematisk tilnærming når de legger til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene.

Grunnleggende ferdigheter er nødvendige for personlig utvikling, sysselsetting, sosial inkludering og aktivt medborgerskap. Dette gjelder i alle livets faser, både som barn, unge og voksne. Gode grunnleggende ferdigheter bidrar positivt til at barn og unge lever gode liv her og nå, mestrer gjennomføring av videregående opplæring, kommer seg i arbeid og blir aktive samfunnsborgere.

I rammeplan for barnehagen beskrives grunnleggende ferdigheter som at barna skal få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og alle barn skal få muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter.

I læreplanverket for skolen (LK20) er de grunnleggende ferdighetene integrert i kompetansemålene. Selv om grunnleggende ferdigheter hører hjemme i alle fag, spiller fagene ulike roller i utvikling av ferdighetene. Samarbeid om elevenes bruk og utvikling av grunnleggende ferdigheter på tvers av fag er viktig. Samarbeid vil bidra til progresjon og en helhetlig utvikling av elevenes mestring av de grunnleggende ferdighetene.

Grunnleggende ferdigheter - barnehage 

Leken er barns viktigste arena og den viktigste kilden til læring og utvikling i barnehagen. Gjennom leken utvikler barn leke-, språk- og sosioemosjonell kompetanse og motoriske ferdigheter. Gode grunnleggende ferdighetene for barn i barnehage er å kunne leke, kommunisere, utforske, bevege seg, skape og tenke. Disse ferdighetene er viktige for å hjelpe barna med å utvikle nødvendige ferdigheter for å mestre eget liv: 

• Å kunne leke handler om å kunne utforske og lære gjennom lek og samspill 
  med andre. 
• Å kunne kommunisere handler om å kunne uttrykke seg og forstå andre 
  gjennom ulike kommunikasjonsformer som språk, kroppsspråk og tegning.
•  Å kunne utforske handler om å kunne undersøke og lære om verden rundt 
  seg gjennom observasjon og eksperimentering.
• Å være i bevegelse handler om å gi barna allsidige bevegelseserfaringer. 
• Å kunne skape handler om å kunne uttrykke seg og lage noe nytt gjennom ulike kunstneriske og kreative uttrykk som musikk, bevegelse, dans, drama 
  og forming. 
• Å kunne tenke handler om å kunne reflektere, resonnere og løse problemer 
  på en kreativ og kritisk måte.

Barnehagen må arbeide systematisk med de grunnleggende ferdighetene på alle arenaene barna er, og gjennom sitt pedagogiske arbeid ivareta og stimulere barnas utvikling og progresjon av alle ferdighetene. 

Grunnleggende ferdigheter – skole

Grunnleggende ferdigheter er viktige for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De er nødvendige for å kunne forstå og ta til seg ny informasjon, løse problemer og kommunisere effektivt. Ferdighetene er dermed redskaper elevene bruker til å tilegne seg ny kunnskap og til å løse problemer.

De grunnleggende ferdighetene er ikke det samme som fag, men er en del av faginnholdet elevene skal lære. Ferdighetene er i seg selv viktige redskaper for læring og utvikling i alle fag, og en forutsetning for å oppnå god kompetanse i fagene. De fem grunnleggende ferdighetene for skolen er: 

• Å kunne lese: Evnen til å forstå, tolke og reflektere over skriftlige tekster, 
  illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter.
• Å kunne skrive: Evnen til å uttrykke, formidle og strukturere ideer, tanker og 
  informasjon skriftlig.
• Å kunne regne: Grunnleggende matematiske ferdigheter, som innebærer å forstå og anvende tall og beregninger i ulike sammenhenger.
• Muntlige ferdigheter: Evnen til å lytte, forstå og uttrykke seg klart og presist i samtaler og diskusjoner.
• Digitale ferdigheter: Evnen til å bruke, forstå og kritisk vurdere digitale verktøy og medier.

Digital dømmekraft

Digital dømmekraft og kritisk tenkning er viktig for barn og unge i dagens samfunn. Evnen til å forstå og bruke digital informasjon på en ansvarlig måte er avgjørende for at barn og unge skal ha de beste forutsetninger for å navigere i det digitale landskapet. Digital dømmekraft handler om å ta gode valg ved bruk av digitale verktøy, og å ha en reflekterende tilnærming til sosiale medier, kilder, opphavsrett, personvern, plagiering, mobbing og sosial adferd på nett.

Barn og unge møter et bredt spekter av ukontrollert innhold på nett. En stadig utvikling av teknologi og digitalisering påvirker enkeltpersoner og samfunnet. Bevissthet rundt troverdig og falsk informasjon på nettet er et økende behov, for eksempel i forbindelse med kunstig intelligens. Utvikling av digital dømmekraft kan fremme kritisk tenkning, noe som er nødvendig for å navigere i et digitalt landskap der innhold kan være misvisende eller manipulert.

Denne ferdigheten understreker betydningen av etisk oppførsel på nett, og hjelper barn og unge til å forstå hvordan deres handlinger kan påvirke både seg selv og andre i det digitale samfunnet. Sosiale medier og andre digitale plattformer er viktige for sosial samhandling. En sterk digital dømmekraft forsterker en sunn og positiv samhandling i disse rommene, og reduserer antall uønskede hendelser barn og unge opplever på digitale plattformer.

Kunnskap om personvern og digital sikkerhet er nødvendig for å unngå at barn og unge deler personlige opplysninger på digitale plattformer. Å forstå at  digitalt innhold kan være varig og gjenfinnbart på nett er viktig for at de skal kunne reflektere og ta kloke valg når de skal publisere noe på nettet. 

Digital dømmekraft er også kunnskap som er nyttig når elever skal vurdere hvordan de effektivt kan utnytte digitale ressurser for læring og forskning. Arbeidsmarkedet blir stadig mer digitalisert, og digital kompetanse og dømmekraft er viktig forberedelse for fremtidige yrker. 

Ved å utvikle digital dømmekraft, blir barn og unge bedre rustet til å møte utfordringene og mulighetene den digitale tidsalderen bringer.

Livsmestring 

I livsmestring inngår også arbeid med sosial og emosjonell kompetanse.

Livsmestring

Livsmestring handler om å forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Gjennom å arbeide med livsmestring i barnehager og skoler skal barn og unge lære å håndtere medgang og motgang. Dette skal bidra til at barn og unge får bedre fysisk og psykisk helse, og de skal klare å møte personlige og praktiske utfordringer i hverdagen. Målet med arbeidet er at barn og unge i Drammen opplever glede, trivsel, utholdenhet, nysgjerrighet og evne til fordypning (Jørgensen, 2017).

I arbeidet med livsmestring skal barnehager og skoler i Drammen lære barn og 
unge å:

• holde ut og ikke gi opp, trass i vansker
• mobilisere egne ressurser
• kjenne til sine sårbarheter og styrker
• bli kjent med egne og andres følelser

For å lykkes med dette må barnehagene og skolene i Drammen skape en pedagogisk kultur som gir barn og unge utfordringer på en slik måte at de gjør seg personlige erfaringer i samspill, fellesskap og vennskap. Barn og unge må møte normer og tydelige forventninger, de må bli tildelt ansvar og de må få frihet til å utforme sitt personlige bidrag. Dette lærer barn og unge best i leken og læringsprosessene der de oppdager egne ressurser, tar dem i bruk og utvikler dem videre. Derfor er det viktig at barnehager og skoler i Drammen ser viktigheten av å være prosessorienterte, der arbeidet og progresjonen vektlegges.

Sosial kompetanse

Sosial og emosjonell kompetanse består av ferdigheter som barn og unge bruker når de kommuniserer og samhandler med andre, og er derfor sentralt i arbeidet med livsmestring.

Emosjonell kompetanse er barn og elevers evne til å gjenkjenne og regulere 
følelser.

Barn er ikke født med sosiale ferdigheter (Ogden 2024). Det er derfor viktig at barnehager og skoler legger til rette for å at barn og unge kan utvikle disse ferdighetene. I Drammen deler vi sosial kompetanse inn i fem ferdighetsområder:

• Samarbeid – handler om å dele med og hjelpe andre, men også om å følge regler og beskjeder. Det betyr ikke at barn og unge alltid skal tilpasse seg og gjøre som de voksne bestemmer, men at de følger regler og viser at de tar hensyn til forskjeller i alder, modenhet og status. Samarbeidet mellom jevnaldrende er gjensidig og handler om å «gi» og «få».
• Selvregulering – handler om å bringe tanker og atferd under kognitiv kontroll, og særlig i situasjoner der barn blir fristet, provosert eller konfrontert. I praksis handler det om å kunne motstå fristelser, kunne vente på tur eller vente på en belønning som kommer senere. 
• Selvhevdelse – vil si å hevde egne meninger, rettigheter og behov uten å krenke andre. Selvhevdelse betyr i denne sammenhengen å uttrykke uenighet, egne meninger eller rettigheter på en vennlig og ikke-konfronterende måte. Det kan dreie seg om å utfordre regler eller bestemmelser som virker urimelige, og å si ifra når en selv eller andre blir urettferdig behandlet. Det handler også om å motstå gruppepress, som når barn eller unge avslår å delta i aktiviteter de ikke aksepterer. Det handler om å protestere mot utestengelse og mobbing av jevnaldrende. Selvhevdelse handler også om å kunne presentere seg for andre, ta initiativ til en samtale eller felles aktivitet, kunne snakke positivt om seg selv, eller ta imot komplimenter. 
• Empati - handler om innlevelse og medfølelse gjennom å lytte oppmerksomt og kunne se situasjoner fra andres perspektiv. Videre handler det om å forstå hvordan det er å bli avvist, miste noen en er glad i, eller å bli utsatt for negative livshendelser som en ulykke.
• Ansvarlighet – handler om å stå inne for sine meninger og handlinger, og at  en uten å utsettes for press er pålitelige og til å stole på. Ansvarlige barn og  unge handler ut fra forpliktende verdier og holder det de lover, ber om lov før de låner noe, følger opp avtaler og tar ansvarlige valg (Ogden 2024).

Emosjonell kompetanse

Emosjonell kompetanse er evnen til å forstå, regulere og uttrykke følelser (Eisenberg, Cumberland & Spinrad, 1998). Det vil si at dersom barn og unge klarer å forstå seg selv og kommunisere sine behov til omgivelsene på en tydelig og god måte, så har de også bedre sjanser til å bli forstått av andre.

Emosjonell kompetanse læres gjennom erfaring og mengdetrening. Det er derfor viktig, i tillegg til foreldrenes rolle, at det er en nær voksen-barn relasjon ibarnehage og skole i Drammen. Barn og unge må oppleve å møte ansatte i barnehagene og skolene som er nær nok slik at de kan uttrykke hvordan de har det, at det er ansatte som forstår hva de gleder seg over eller strever med og at de ansatte vil dem vel og forstår hva de trenger støtte til (Bølstad, Skoe og Skoe). 

Alle skoler og barnehager i Drammen må jobbe systematisk med å utvikle sosiale ferdigheter og emosjonell kompetanse hos barn og unge. De må få mulighet til å øve i trygge omgivelser, de må få veiledning i ulike sosiale situasjoner og de må være omgitt av voksne som er gode rollemodeller. Dette vil gi barn og unge i Drammen et godt grunnlag for å mestre livene sine på best mulig måte.