Drammensskolen skal gjenspeiles av et sosiokulturelt læringssyn.
Sammen med samarbeidslæring bygger PRUVA mestring, motivasjon og lærelyst, som er viktig for elevens læring, utvikling og danning.
Drammensskolens målsetting er at alle elever skal oppnå sitt fulle potensial. Elevene møter ansatte som tilpasser undervisningen, har høye forventninger og gir realistiske utfordringer. Dette bidrar til at elevene opplever mestring og tro på at innsats nytter.
PRUVA er prinsipper for hva som skal prege undervisningen i Drammensskolen. PRUVA er en tilnærming som ikke bare setter søkelys på hva elevene skal lære, men også hvordan elevene skal lære.
PRUVA er:
Skolene må ha felles forståelse for hva PRUVA er og hvordan undervisningen kan tilrettelegges. Skoleeier skal bidra til at verktøy og varierte metoder blir gjort kjent og deles. Det skal legges vekt på metodebevissthet og hvordan ulike metoder kan brukes for ulike læringsprosesser. Forståelse for hvordan læringsmål og metodevalg henger sammen vil bidra til bevisste valg i planleggingen av undervisningen. Metoder og prinsipper som prøves ut og tas i bruk skal være forskningsbaserte. Prosessen skal involvere alle trinn, og det skal legges vekt på samarbeid i sonene slik at elevene opplever både progresjon, helhet og sammenheng.
Samarbeidslæring er en pedagogisk tilnærming som tar sikte på å utvikle sosial og faglig kompetanse. Samarbeidslæring har positiv effekt på elevenes læring, ferdigheter i problemløsning og kritisk tenkning, motivasjon og engasjement og utvikling av sosiale ferdigheter.
Kommunens rammer for samarbeidslæring tydeliggjør forventet praksis i Drammensskolen. Det gjennomføres kompetansehevingstiltak som gir ansatte kunnskap om samarbeidslæringens prinsipper og metoder. Det settes av tid i profesjonsfelleskapet til å prøve ut, evaluere og videreutvikle ønsket praksis. Lærerne må ha tilgang på ressurser og materiell som støtter dem i arbeidet.
En læringsfremmende vurderingspraksis gjenspeiler et bredt vurderingsbegrep der det er glidende overganger mellom vurdering, undervisning og veiledning. Det innebærer systematikk i gjennomføring av opplæringen, med samspill mellom lærer og elev, der det også gis kontinuerlige tilbakemeldinger som en integrert del av undervisningen. Læringsfremmende vurderingspraksis har som prinsipp at elevene involveres i vurdering av eget arbeid, reflekterer over egen læring og faglige utvikling, og på den måten utvikler forståelse for egne læringsprosesser. Dette vil bidra til økt selvstendighet og mestringsfølelse. Elevene må vite hva de skal lære, hva som er forventet av dem og få veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin.
Arbeidet med en læringsfremmende vurderingspraksis må sees i sammenheng med andre tiltak rettet mot elevens læring og utvikling. Gjennom arbeid med faglige utfordringer, varierte aktiviteter, mestring av ulike læringsstrategier, samarbeidslæring og kritisk tenking vil elevene få mulighet til å vise kompetansen sin på ulike måter og få økt kunnskap om hvordan de lærer best.
Skoleeier skal legge til rette for at det utarbeides et rammeverk som beskriver prinsipper for læringsfremmende vurderingspraksis i Drammensskolen. Utarbeiding av rammeverket skal skje med stor grad av medvirkning og gjennomføres gjennom faglig oppdatering, utprøving og evaluering. Metoder og prinsipper som prøves ut og tas i bruk skal være forskningsbaserte. Prosessen skal involvere alle trinn, og det skal legges vekt på samarbeid i sonene slik at elevene opplever både progresjon og helhet og sammenheng i vurderingspraksisen.
Nøkkelen til å utvikle kvaliteten på opplæringen ligger i det profesjonelle samarbeidet på skolene. Felles planlegging og samordning av undervisning vil gi elevene en helhetlig og gjenkjennelig læringsopplevelse, og bidra til å forsterke læringseffekten. Dypere innsikt utvikles når elevene ser sammenhenger mellom kunnskapsområder, og når de behersker et mangfold av strategier for å tilegne seg, dele og forholde seg kritisk til kunnskap.
Skoleeier skal støtte skolene med eksempler og faglig påfyll på hvordan slik planlegging kan organiseres, og legge til rette for deling av praksis på tvers av skoler. Skolen må sette av tid til samarbeidet og utvikle felles rammer for hva lærerne skal samarbeide om, f.eks. læringsmål, metoder og arbeidsmåter, vurderingsform. Samarbeidet bør også ivareta systematisk arbeid knyttet til de tverrfaglige temaene, arbeid med grunnleggende ferdigheter, læringsstrategier, bruk av læringsteknologi og tilrettelegging for inkluderende undervisning.
Elevenes læringsarenaer er mer enn bare klasserommet. De inkluderer hele skolen og skolens nærmiljø og må utvikles slik at de støtter den undervisningen vi ønsker. Skolene må tenke helhetlig når de planlegger for morgendagens klasserom og varierte lærings- og mestringsarenaer for elevene. Klasserom og læringsarenaer må være fleksibelt møblert slik at de kan tilpasses for ulike læringsaktiviteter, med læringssoner som gir elevene mulighet for å samarbeid, være kreative og å jobbe individuelt. Morgendagens klasserom og læringsarenaer skal gjenspeile samspillet mellom kompetanser for fremtiden, pedagogikk og teknologi. (LK 20)
Det legges til rette for at skolene kan pilotere og prøve ut tilrettelegging for fleksible læringsarenaer og samarbeid med aktører i nærmiljøet. Skoleeier skal ivareta at erfaringer deles i profesjonsfellesskapet mellom skolene. Det skal legges spesielt søkelys på effekten utprøvingene har hatt på skolens mulighet til å tilrettelegge for en praktisk, variert og aktiv undervisning.
