Sentrale utviklingstrekk

I regjeringens perspektivmelding 2021 skisseres det sentrale utviklingstrekk for Norge som helhet. Trekkene er gjeldende også for Drammen, med de særtrekkene og utfordringene som er spesielle for vår kommune.

Drammen er Norges sjuende største kommune målt i folketall og den nest største i Viken fylke. I nasjonal sammenheng er Drammen en storby og et knutepunkt for både person og godstrafikk med både E18, E134, Sørlandsbanen, Vestfoldbanen og Bergensbanen
som sentrale transportårer gjennom kommunen. Drammen har én av landets sentrale stamnetthavner som kobler sjø sammen med vei og bane. Det er kort vei og gode kollektivforbindelser til flyplassene Gardermoen og Torp, og Flytoget har sin endestasjon i Drammen. I tillegg har kommunen sykehus, universitet og statlige virksomheter som blant annet Husbankens hovedkontor. Drammen er et naturlig regionalt senter for tjenester, handel og kultur.

Drammen kommune hadde 101.859 innbyggere ved inngangen til 2020. Fram mot 2040 forventes det en svak økning i folketall med en anslått årlig vekst på 0,5 prosent. En slik vekst vil bety et innbyggertall i 2040 på om lag 111.400 innbyggere. Over en tiårsperiode fra 2006 til 2015 hadde de tre tidligere kommunene som har etablert Drammen kommune, til sammen en befolkningsvekst på mellom én og to prosent i året. De siste årene har veksten vært noe svakere enn i sammenlignbare kommuner og har variert mellom 0,3 og 0,8 prosent pr. år.

Fram mot 2040 forventes det at antall innbyggere i arbeidsfør alder holder seg noenlunde stabilt, samtidig som antall eldre innbyggere stiger betraktelig. Prognosene for befolkningsutviklingen i perioden fram til 2040 viser en vekst på rundt 3,3 prosent i innbyggertallet mellom 18 og 66 år, mens veksten i antall innbyggere over 67 år forventes å ligge på i overkant av 50 prosent. I aldersgruppen over 80 år vil antallet innbyggere dobles. Befolkningsutviklingen vil øke behovet for helse- og omsorgstjenester, samtidig som det ikke ligger an til noen markant økning i innbyggere til å utføre oppgavene og finansiere kommunens tjenester. I 2021 har Drammen kommune 4,0 innbyggere i arbeidsfør alder pr. innbygger over 67 år. Fram mot 2040 vil dette tallet ifølge prognosene synke til 2,8
personer.

Utviklingen i befolkningssammensetningen medfører behov for effektivisering, prioritering og omlegging av det kommunale tjenestetilbudet. Det er nødvendig å dreie både innsatsen og kapasiteten dit behovet for tjenester øker. Flere oppgaver må løses på andre måter og med mindre ressurser.

Fordelingen i utdanningsnivå er nokså jevn i Drammen kommune. I underkant av en tredel av innbyggerne i arbeidsfør alder har høyere utdanning. I overkant av en tredel har fullført videregående opplæring, og omtrent en tredel har fullført grunnskolen. Av de ti største kommunene i landet er Drammen blant de med lavest utdanningsnivå i befolkningen, og det er nokså stort frafall i den videregående skolen.

I underkant av 30 prosent av Drammen kommunes innbyggere har innvandrerbakgrunn. De er enten født i utlandet og har flyttet til Norge eller er norskfødte med innvandrerforeldre. Kommunen har innbyggere med bakgrunn i rundt 150 land.

En relativt høy andel av kommunens innbyggere har levekårsutfordringer. Rundt hvert femte barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Mange av dem kommer fra familier med innvandrerbakgrunn hvor foreldrenes utdanningsnivå er lavt og tilknytning til arbeidslivet er svak. Levekårsutfordringer har en tendens til å forsterke hverandre negativt, både på individnivå og områdenivå. Dette gir en økt risiko for at utfordringene brer seg og går i arv.

Drammen kommune er en naturlig del av det felles bo- og arbeidsmarkedet på Østlandet. I overkant av 21.000 innbygger pendler ut av kommunen for å jobbe, mens det er i underkant
av 18.000 som pendler inn til kommunen og jobb i Drammen. Kommunen har en mangfoldig næringsstruktur hvor alle bransjer er representert, med unntak av fiske og olje og gass, men antall arbeidsplasser som krever høy kompetanse, er begrenset. Det har de siste årene vært en svak økning i antall sysselsatte, men økningen har likevel vært lavere enn befolkningsøkningen. Sysselsettingsgraden har derfor sunket noe gjennom den siste
tiårsperioden, og den er lavere enn i landet for øvrig. Økningen i antall arbeidsplasser har for det meste kommet innen offentlig forvaltning. Veksten i private arbeidsplasser er lavere enn landsgjennomsnittet, til tross for at Drammen har en høyere etablering av nye foretak enn gjennomsnittet for landet.

Drammen har en topografi som gjør at kommunen er spesielt utsatt for både flom- og rasfare. Klimaendringer forsterker disse utfordringene og gjør sentrale boområder i kommunen ekstra utsatt for uønskede hendelser. Å redusere de menneskeskapte klimagassutslippene står sentralt når klimaendringene skal motvirkes. En sirkulær økonomi med fokus på bedre forvaltning av felles ressurser er også et viktig bidrag på veien mot et lavutslippssamfunn.

Drammen kommune har lavere skatteinntekter enn mange sammenlignbare kommuner. Dette henger sammen med både næringsstrukturen, sysselsettingsgraden og utdanningsnivået. Kommunens tjenester drives effektivt og til en lavere kostnad enn
tilsvarende tjenester i mange andre kommuner. Likevel medfører kommunens inntektsnivå utfordringer i dag, og disse utfordringene vil forsterkes i årene som kommer, når andelen innbyggere i arbeidsfør alder synker samtidig som det blir flere eldre som vil ha behov for
helse- og omsorgstjenester.

Som vedlegg til kommuneplanens samfunnsdel er det utarbeidet et detaljert faktagrunnlag om Drammen som gir bakgrunnsinformasjon om utviklingstrekk for ulike samfunnsområder.

Kommunen har utarbeidet en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt og sivilbeskyttelsesloven, som ble behandlet av Formannskapet 5.5.2020. Utfordringsbildet ROS-analysen beskriver er lagt til grunn for kommunestyrets prioritering av planoppgaver i vedtatt planstrategi (16.06.2020), arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og videre arbeid med revidert beredskapsplan (sist
vedtatt 11.11.2019).