Hovedmålene for strategien følger opp delmålene i samfunnsdelen sett i sammenheng med mål for reduksjon av klimagassutslipp vedtatt i kommunestyret i desember 2020, der det ble vedtatt at
Drammens mål for å redusere klimagassutslipp skal være i tråd med nasjonalt mål om å redusere direkte klimagassutslipp med 50-55 % innen 2030. For strategien er en 55 % reduksjon valgt som mål, og 2009 som referanseår. Statistikk over direkte utslipp på kommunenivå går tilbake til 2009. De nasjonale utslippene har vært relativt stabile fra 1990 til 2009, som er referanseåret for nasjonalt mål om utslippsreduksjoner.
Drammen skal redusere klimagassutslippene med 55 % innenfor kommunens grenser innen 2030, sammenliknet med 2009-nivå.
De direkte utslippene fra Drammenssamfunnet har i perioden 2009 til 2020 falt med 23 prosent. Ser man fremover mot 2030 er det forventet at utslippene vil gå ytterligere noe ned som følge av vedtatt
nasjonal politikk. For å nå målet om en 55 % reduksjon er det behov for ytterligere tiltak, som vist i gapet mellom de stiplede linjene i grafen nedenfor.
De direkte klimagassutslippene utgjør 231 00 tonn CO2 ekvivalenter (ekv.) i 2020. Klimagassutslipp knyttet til veitrafikk, avfall og avløp, industri, olje og gass og annen mobil forbrenning er de fire store kategoriene for direkte klimagassutslipp fra drammenssamfunnet som vist i figuren nedenfor.
Veitrafikk står for omtrent halvparten (49 %) av de direkte klimagassutslippene i Drammen. Ut ifra opprinnelsen til utslippene utgjør utslipp fra personbiler ca 64 % av utslippene, men også lastebiler, varebiler, busser, båter og anleggsmaskiner bidrar.
Kunnskapsgrunnlaget til strategien viser at det er først og fremst i kategorien veitrafikk samfunnet kan oppnå store direkte utslippsreduksjoner. For å komme dit må vi ta i bruk mange ulike virkemidler og samarbeide med lokale, regionale og nasjonale aktører. Statistikken fra Miljødirektoratet viser at en stor andel i kategorien annen mobil forbrenning (ikke veigående maskiner) er knyttet til bygg- og anleggsektoren. Klimagassutslipp fra annen mobil forbrenning står for 10 % av de totale direkte klimagassutslippene. Bygg og anlegg står for 62 % av disse igjen. Et viktig grep som monner er derfor å få til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
Innen 2030 skal Drammen bli en foregangskommune på sirkulær økonomi.
Norge har et av de høyeste forbrukene i verden og er i stor grad preget av en “bruk-og-kast-økonomi”. Det medfører enorme ressursuttak, høye klimagassutslipp og store avfallsmengder. Bare 2,4 % av materialene vi forbruker i Norge hvert år går tilbake til kretsløpet (Circularity Gap Report Norway, 2020).
Dette reflekteres først og fremst i de indirekte utslippene knyttet til vår adferd og etterspørsel etter varer, som mat, forbruksvarer og bygningsmaterialer, produsert andre steder.
Et klimafotavtrykk (direkte og indirekte utslipp) for en gjennomsnittlig innbygger i Drammen er presentert i kunnskapsgrunnlaget, og utgjør 10,7 tonn. Dette fordeler seg på kategoriene vist i figuren nedenfor.
Det finnes ikke en detaljert oversikt over drammenssamfunnets totale indirekte klimagassutslipp, men disse anslås å være mange ganger høyere enn de direkte utslippene: Oslo kommune viser til studier som anslår at kommunens indirekte utslipp er 6 – 13 ganger større enn de direkte (klimaoslo.no). Dette størrelsesforholdet mellom direkte og indirekte utslipp er mest sannsynlig også beskrivende for Drammens utslipp.
Overgang til sirkulær økonomi er en nødvendig del av omstillingen til et lavutslippssamfunn. Med sirkulær økonomi og klimasmart ressursbruk må vi sørge for å ta bedre vare på tingene våre, sette tydelige klimakrav til produkter og tjenester, bruker ting om igjen, reparerer mer, og sørger for at ting holdes i et sirkulært kretsløp og ikke ender opp som avfall. Dette innebærer endringer i hele verdikjeden, fra design og produksjon til distribusjon og forbruksmønster. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
Samtidig innebærer sirkulærøkonomi at vi må bruke de naturressursene vi har best mulig slik at vi ikke bruker mer enn nødvendig, både fornybare ressurser som vann- og skogressurser og ikke fornybare ressurser som metaller.
Last ned pdf-versjon av Klimastrategi for Drammen 2030
Vi gjør oppmerksom på at pdf-versjonen ikke er universelt utformet. Html-sidene for samfunnsdelen er universelt utformet.
