Mer enn 8 400 tonn av det totale avfallet årlig fra husholdninger, anlegg og næring i Norge havner utenfor resirkulerings- og avfallssystemet. Det tilsvarer mer enn 2 kg per innbygger og er seks ganger mer enn i Sverige og Danmark.
I følge Miljødirektoratets kunnskapsstatus om marin forsøpling og forsøpling i Norge, består mesteparten av forsøplingen av plast. I Norge er det grovt estimat på at vi årlig har rundt 3,1 millioner tonn plastprodukter i bruk, hvorav ca. 540 000 tonn blir til avfall.
Registreringer av avfall langs kysten viser at det i Oslofjorden og generelt i Sørøst-Norge dukker opp mest forbruksrelatert avfall, mens avfallet i Vest- og Nord-Norge i større grad knyttes til fiske og akvakultur.
At avfall havner på avveie er ikke det eneste problemet. Det er fortsatt en lang vei å gå når det kommer til materialgjenvinning av plastavfall, og behovet for plastgjenvinning i Norge. Det er beregnet at kun 140 000 tonn går til materialgjenvinning, som tilsvarer 24 % av den totale mengden plastavfall i Norge. På verdensbasis er det bare rundt 5 % av all plast som blir gjenvunnet etter bruk. Selv om vi er flinkere enn gjennomsnittet i verden, er plast et vesentlig avfallsproblem også i Norge.
Tall fra Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) viser at det i 2020 ble samlet inn ca. 1 750 tonn husholdningsplast. På grunn av begrenset mulighet for gjenvinning av plast i Norge blir husholdningsplasten (emballasjeplast) fraktet til Europa for sortering og materialgjenvinning. Transport av avfall over slike avstander medfører store klimagassutslipp. RfD krever dokumentasjon fra mottaksanleggene for å vite hvor plasten ender opp.
I 2019 ble plasten sendt til materialgjenvinning i henholdsvis:
Omtrent 66 % av all husholdningsplasten i Drammen blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og typer plast som ikke egner seg til materialgjenvinning. Reell andel som blir gjenvunnet kan imidlertid bli lavere, fordi plasten har fått for dårlig kvalitet, eller er en blanding av ulike typer plast som ikke kan skilles.
De siste årene har flere samarbeidsavtaler, strategier og planer kommet til, som Drammen kommune forplikter seg til å følge opp gjennom nasjonale eller lokale vedtak:
FNs miljøprogram lanserte i 2017 en global kampanje, «Clean Seas», i et forsøk på å eliminere to av de største kildene til marin forurensning (mikroplast og engangsartikler i plast) innen 2022. Tiltak mot plastforurensning er forankret i FNs bærekraftsmål nr. 12 og 14. Bærekraftsmål 12 går ut på å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Gjennom mål nr. 14 om hav, har medlemslandene blitt enige om å forhindre, og i betydelig grad redusere, marin forsøpling innen 2025.
Den 3. juli 2021 ble det gjennom EUs direktiv om plastprodukter, som Norge har forpliktet seg til, innført forbud mot flere engangsprodukter i plast. Produktene det gjelder er bestikk, tallerkener, sugerør, ballongpinner, rørepinner og bomullspinner i plast, samt matbeholdere, drikkebegre og drikkevareemballasje av isopor, samt alle produkter laget av oksonedbrytbar plast. Forbudet kan føre til en reduksjon av plastartikler på 1,9 milliarder enheter, som representerer 3 600 tonn plast årlig i Norge.
Når det gjelder krav til håndtering av avfall, stadfestes dette i egne lovverk, strategier og i stortingsmeldinger. Regjeringens plaststrategi og strategien for en sirkulær økonomi, er spesielt relevante for å møte utfordringen knyttet til plastforurensning og plastforsøpling. Stortingsmelding 45 (2016–2017) "Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi" inneholder kapittel syv regjeringens plaststrategi - en strategi mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. Regjeringens oppdatering av denne plaststrategien ble lansert 10. august 2021. Her stadfestes det at Norge har som visjon at:
det er viktig å fremme berekraftige plastprodukt, berekraftig forbruk av plastprodukt og reduserte mengder plastavfall som ikkje blir utnytta for materialattvinning, samt framleis hindre at plastavfall hamnar i naturen
Videre lister plaststrategien flere mål for Norges arbeid mot plastforsøpling og for en bærekraftig plastproduksjon. Det er også et nasjonalt mål om at innen 2025 skal minimum 50 % av all plastemballasje gjenvinnes (Emballasjedirektivet).
I kommuneplanens samfunnsdel 2021–2040, har Drammen kommune som hovedmål for klima- og miljøvennlig utvikling at:
Drammen skal bli Norges grønneste kommune – et sirkulært og klimarobust lavutslippssamfunn der det er naturlig å velge miljøvennlig
