Plast er et slitesterkt og anvendelig materiale som vi daglig omgir oss med. Plast er billig, lett og har mangfoldige bruksegenskaper. Dette har gjort plast til et populært materiale som har økt betydelig i produksjon. Anslagene på total mengde plast produsert i verden, varierer. I 1950 ble det produsert om lag 1,5-2 millioner tonn plast årlig. Per 2020 har tallet økt til nærmere 400 millioner tonn.
Hovedårsaken til den store veksten er overgangen fra flerbruksmaterialer til engangsmaterialer.
Det finnes ingen som har ansvar for å utarbeide en samlet oversikt over plastforbruket årlig i Norge.
En rapport fra Mepex anslår at den totale mengden av plast som forbrukes i Norge hvert år er rundt 3,1 millioner tonn.
Omtrent halvparten av all plast som vi bruker i dag blir bare brukt en gang, i hovedsak som emballasje
Plastproduksjonen er energikrevende og for hver kilo plast som produseres, benyttes to kilo olje. Plastindustrien og -produksjonen er betydelige kilder til forurensning og klimagassutslipp. En prosent av verdens totale klimagassutslipp kom i 2014 fra plastens verdikjede.
Fortsetter denne økningen vil utslippene fra plastens verdikjede stå for 15 % av det totale klimagassutslippet i 2050.
Plastavfall på avveie utgjør også et stort problem, særlig fordi det brytes veldig langsomt ned. Dyr utsettes for store lidelser og kan dø fordi de spiser eller blir sittende fast i plastavfall.
Når plast brytes ned blir den ikke borte, men blir til små biter som fugl og fisk kan forveksle med mat. Mikroplast er små plastpartikler som blir produsert og tilsatt produkter (primær mikroplast), eller som oppstår på grunn av slitasje (sekundær mikroplast).
Plastavfallet i miljøet vil etterhvert brytes ned til små partikler, mikroplast (mindre enn 5 mm) og nanoplast (mindre enn 1 µm), som også kan skade dyrelivet. De små plastpartiklene er ofte bærere av persistente (tungt nedbrytbare) organiske miljøgifter, som enten er tilsatt plasten eller som fester seg til plastpartiklene. Dette kan føre til at miljøgifter akkumulerer (hoper seg opp) i næringskjeden ved at de spises av små dyr i havet, som igjen blir spist av større dyr. Slik havner også plasten på vår middagstallerken. Plastforurensningen er på denne måten en trussel mot dyreliv, økosystemer, menneskers livskvalitet og helse, og medfører stor økonomisk skade.
Anslag fra 2020 viser at det slippes ut omtrent 19 000 tonn mikroplast fra ulike prosesser på land i Norge hvert år. Nesten halvparten av dette ender opp i havet, i stor grad gjennom renseanlegg, overvann, elver og bekker. De største kildene til mikroplast i naturen er blant annet bildekk, kunstgressbaner, plastpelletsproduksjon, maling og tekstiler.
I regi av Vannområde Indre Oslofjord Vest har utslipp fra 30 kunstgressbaner i kommunene Asker, Bærum, Hurum, Nesodden og Røyken blitt kartlagt. Kartleggingen viser at det hvert år tapes/etterfylles mellom 3–5 tonn granulat per bane fra baner med vinterdrift, og mellom 0,5 og 1 tonn tapes/etter fylles fra baner uten vinterdrift. Prøvetaking i området viste at det fantes store mengder gummigranulat utenfor banene, som vaskes ut med overvann og spres til vassdrag og naturområder nedstrøms banene. Det estimeres at hele 40 % av det tapte granulatet ender opp i naturen for baner med vinterdrift, mens 5-10 % fra baner uten vinterdrift. Resten tilbakeføres fra omkringliggende arealer eller følger med brukere av banen hjem.
