Som stor innkjøper og forbruker har kommunene påvirkningskraft, og et spesielt ansvar for å gå foran med et godt eksempel. Konkrete tiltak for reduksjon av plastprodukter kan skje gjennom endring i rutinene til kommunens egne ansatte, drift av offentlige tjenester og arealer, og gjennom å oppmuntre innbyggerne til endret adferd.
Ikke alle plastprodukter har gode erstatningsprodukter i dag, og miljøgevinsten vil derfor kunne variere mellom ulike produkter. Ved å etterspørre alternativer til plast og krav til at produktene kan materialgjenvinnes, kan imidlertid Drammen bidra til innovasjon i retning av en mer sirkulær økonomi.
Som forurensningsmyndighet har Drammen kommune i tillegg et ansvar for å både forebygge at avfall kommer på avveie, samt følge opp når forurensning og forsøpling har skjedd. For å kunne forebygge at avfall havner i naturen, må vi få mer detaljert kunnskap om forsøplingsproblemet lokalt, blant annet ved å kartlegge omfanget og spore kildene til avfallet.
Handlingsplanen foreslår flere tiltak der tanken er å redusere vårt forbruk ved å holde materialene vi tar fra naturen «fanget» i det menneskelige systemet. Dette gjøres ved å skape minst mulig avfall, gjenbruke materialer og utnytte produktene lengst mulig. Slik vil Drammen bli en kommune med «Plast på rett plass».
Plastforurensning har blitt et globalt problem, og vi må gjøre vår del for å bidra til å løse problemet med plastforurensning og reduksjon i produksjon og forbruk. At materialgjenvinning ikke alltid er mulig eller lønnsomt tilsier at det er enda viktigere å fokusere på reduksjon av forbruket vårt.
Krav og strategier både lokalt og internasjonalt peker på at både produksjon av plast og mengden plastavfall må reduseres. Det kan gjøres allerede tidlig i plastproduktets livsløp og gjennom en samling av ulike grep. Blant annet må produkter designes på en slik måte at de varer lenge og kan repareres, og vi må bytte ut ikke-fornybare materialer med materialer fra fornybare kilder. Vi må bort fra en bruk- og kast-økonomi og over til sirkulær økonomi. Vi må bruke både produktene og materialene de inneholder lenger før disse blir til avfall. Her trenger vi blant annet ordninger som lettere gjør det mulig at produkter brukes på nytt (ombruk). Når vi til slutt ikke kan bruke eller reparere produktene lenger, må det være lett å ta dem fra hverandre, dersom de består av flere typer materialer, og hvert materiale må kunne gjenvinnes. Kartlegging av forbruk i kommunen vil derfor være en viktig oppgave i oppfølging av planen, som legger grunnlaget for mer konkrete mål og tiltak.
