Kunstgressbaner er den nest største kilden til utslipp av mikroplast til naturen, etter slitasje fra bildekk og veier. Gummigranulatet består av 1-3 mm store biter av oppkvernede bildekk, og over 1 500 tonn gummigranulat fra kunstgressbanene havner hvert år i naturen. Granulat fra kunstgressbaner er ikke bare et forsøplingsproblem, men også et miljøgiftproblem. I følge Miljødirektoratet er alt fyllmateriale som helt eller delvis består av plast å regne som plastholdig løst fyllmateriale.
Dette omfatter blant annet:
I april 2021 vedtok Regjeringen en endring i forurensningsforskriften, med en rekke krav som skal bidra til å redusere forurensningen fra kunstgressbaner med 90 %. Forskriftskapittelet 23A setter krav om en fysisk barriere rundt banen, samt at den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering av snø og drens- og overvann for å hindre at gummigranulat havner på avveie.
Forskriften inneholder også krav om informasjon til brukere av banen, slik at de kan bidra til å hindre spredning av gummigranulat. Eieren av banen skal dessuten vurdere om det går an å bruke erstatningsmateriale, og gjøre det der det er mulig. De mest kostnadskrevende tiltakene trer først i kraft når banene skal rehabiliteres, som for eksempel fysisk barriere rundt banen og substitusjonsplikt.
EU utvikler for tiden en ny regulering av mikroplast, i en rekke produkter, som blant annet omfatter gummigranulat. Reguleringen kan føre til at gummigranulat ved kunstgressbaner blir forbudt i framtiden. Hvis bruk av gummigranulat ved kunstgressbaner blir regulert i EU, forutsettes det at regelverket også vil gjelde i Norge. Det er forventet at EU-regelverket, med mulige overgangsbestemmelser, tidligst blir vedtatt i EU i 2022.
Sand, kork og olivenstein er noen av alternative fyllmaterialene som prøves ut, og som allerede er i bruk ved en rekke idrettsbaner.
Kunstige uteområder har blitt stadig vanligere i Norge de siste tiårene. Gress, grus og jord er byttet ut med gummi og plast. Støtdempende fallunderlag, i form av gummiheller, helstøpte gummibelegg eller kunstgress benyttes i barnehager, skoler og på andre lekeplasser.
Plastdekker lages i to lag, tradisjonelt med resirkulert granulat fra kasserte bildekk som støtlag og ny gummi som topplag. Støtlaget inneholder tungmetaller og andre miljøgifter, som ved slitasje vil kunne spres til omgivelsene gjennom mikroplast.
Det ble utført en falldekkeundersøkelse i 2020 i regi av Naturvernforbundet og Forbrukerrådet, i samarbeid med miljøgiftlaboratoriet til Norsk institutt for luftforskning (NILU). I undersøkelsen ble det tatt prøver av fallunderlag på tilfeldig valgte lokaliteter på Sør-Østlandet; én skolegård, én lekeplass og fem barnehager. Analyser av prøvene påviste miljøgifter som klorparafiner, tungmetaller, tjærestoffer, ftalater og hormonhermere. Det ble funnet opptil 9 milligram klorparafiner per gram i plastdekkene. Det er like mye som i farlig avfall.
Det er i dag begrenset forskning på hvilke helsepåvirkninger plastdekker har på mennesker, og da spesielt på barn, som i tillegg til å være mest i kontakt med underlaget, også er små og mest sårbare. I et føre-var-perspektiv bør derfor falldekker unngås.
