Befolkningsprognoser fra statistisk sentralbyrå viser en betydelig vekst for aldersgruppen 68 år og eldre, og særlig for aldersgruppen 80 år og eldre.
Det er forventet at en slik befolkningsvekst vil medføre økt etterspørsel av kommunale helse- og omsorgstjenester for alle aldersgrupper, og at dette derfor vil utfordre det samlede tjenestetilbudet.
Sett i forhold til andre kommuner tilbys heldøgnsomsorg i Drammen i dag i stor grad på sykehjem, i liten grad i boliger med heldøgns omsorg.
Mange av innbyggerne som har omfattende tjenestebehov har også behov for tjenester fra spesialisthelsetjenesten. Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud og godt samarbeid mellom Drammen kommune og Vestre Viken helseforetak (VVHF) er viktig. Det er viktig at samarbeidet mellom kommunen og Vestre Viken er et reelt samarbeid mellom likeverdige parter og at verken kommune eller spesialisthelsetjeneste kan legge føringer eller skape forventninger hos pasientene som indirekte pålegger andre å tilby en tjeneste eller utøve tjenesten på en spesiell måte.
Regjeringen og Kommunesektorens Organisasjon (KS) har inngått en avtale om Helsefellesskap som innebærer krav til en mer forpliktende samarbeidsstruktur og arbeidsform.
Eldre er generelt friskere enn tidligere og forskning viser at de fleste ønsker å kunne bo i sitt eget hjem så lenge som mulig, helst livet ut. Gjennom kunnskapsinnhenting fremkommer det at mange innbyggere som har store tjenestebehov opplever utrygghet, ensomhet og at de har for få muligheter til aktivitet og sosialt fellesskap.
Innbyggerne kommer, av ulike grunner, ofte for seint i dialog med tjenestene. Dette gjør det vanskelig å planlegge bolig- og tjenestebehov ved endringer i funksjon og sykdomstilstand.
På grunn av bygningsmessige forhold og etterspørsel etter heldøgnsomsorg, opplever tjenestene at beboersammensetningen i dagens omsorgsboliger skaper utfordringer.
Flere enn 20 innbyggere under 67 år bor på sykehjem. Det er en statlig forventning om at yngre personer, med behov for heldøgnsomsorg, bør ha et annet bo- og tjenestetilbud enn langtidsplass på sykehjem. Regjeringen har nylig fremmet forslag om et nasjonalt forbud for å gi tilbud til personer under 50 år på sykehjem eller tilsvarende tilbud beregnet for eldre, med mindre brukeren samtykker til dette selv.
Eldreomsorg, og omsorgstjenester generelt handler i stor grad hjemmebaserte tjenester. I tillegg vil det være viktig å satse mer på sosiale møteplasser, kafeer og andre aktivitetstilbud. Dette er tilbud som ikke krever vedtak. Sosiale møteplasser og aktivitet har stor betydning for å redusere ensomhet. Kommunen har et potensial for å øke antallet korttidsplasser. Lettere tilgang til sykehjemsopphold av kortere varighet vil kunne bidra til at flere opplever nødvendig trygghet til å kunne bo i egen bolig.
Kommunen har i dag ikke tilbud om «brukerstyrte senger». Med dette menes et institusjonsliknende tilbud hvor den enkelte kan be om å få komme, når en selv kjenner på sykdomsforverring. Erfaringer fra spesialisthelsetjenesten og andre kommuner viser at et slikt tilbud kan bidra til å redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten, kan også bidra til økt samfunnssikkerhet og til at den enkelte opplever økt trygghet og sikkerhet.
For å sikre bærekraftige tjenester er organisering, utforming av bygg/strukturer og driftsløsninger viktig. Utfordringen er å planlegge og bygge boliger som sikrer effektiv ressursutnyttelse og som er gode for beboere og ansatte.
Drammen kommune har høye ambisjoner når det gjelder digitalisering generelt, og utnyttelse av teknologi spesielt. De nasjonale målsettingene handler om at mestrings- og trygghetsskapende teknologi skal være en integrert del av tjenesten og det er store forventinger til at det offentlige skal utnytte de mulighetene teknologien representerer til å fornye, forenkle og forbedre tjenestene.
Samtidig sies det at Helsesektoren henger 15 år etter andre sektorer i samfunnet når det gjelder bruk av teknologi. Det vil derfor kreve stor vilje til å prioritere nødvendige investeringer, tydeliggjøre ansvaret mellom de ulike aktørene; Drammen Eiendom, Virksomhet IKT og tjenesten, systematisk kompetanseutvikling på alle nivå og skape forståelse for at driftskostnadene vil øke i oppstarten av en slik satsning.
Det er avdekket at det er et stort behov for å tydeliggjøre kravene til moderne omsorgsbygg. Utbedring av infrastruktur som; nettverkskapasitet, strøm og mobildekning er forhold som må være på plass for at tjenesten skal kunne utnytte de mulighetene teknologien gir for å kunne realisere gevinstene unngåtte kostander, spart tid og økt kvalitet og møte det økte behovet vi står ovenfor ved å gjennomføre nødvendige endringer av enkeltarbeidsprosesser og utvikle ny tjenestesammensetning.
Heldøgnstilbudet til innbyggere med kognitiv svikt, demens og/eller somatisk helseutfordringer er i dag fordelt på 454 langtids institusjonsplasser og 129 boliger med heldøgns omsorg. I tillegg har kommunen 148 korttidsplasser.
Det er vanskelig å komme tidlig nok inn med planlegging av boligbehov og bruk av teknologi, spesielt i forhold til mennesker med kognitiv svikt eller demens. Demens er en fellesbetegnelse på en rekke sykelige tilstander i hjernen som er kjennetegnet ved ervervet kognitiv svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets funksjoner. Det er fremdeles mye «tabu» og skam knyttet til det å ha demens. Både den enkelte selv og pårørende vegrer seg for å søke hjelp. Noen personer med kognitiv svikt har behov for særskilt tilrettelegging. Dette gjelder for eksempel yngre personer, mennesker med nedsatt funksjonsevne og innvandrere med kognitiv svikt. Dette er i liten grad hensyntatt i dagens boligløsninger.
Dagens boligløsninger er for lite fleksible og tar ikke i stor nok grad hensyn til at sykdommen utvikler seg og at bolig- og tjenestebehovet endrer seg. Boliger som er utviklet for en målgruppe endres som følge av etterspørsel, og tilbys andre. Dette kan skape utfordringer fordi boligen ikke er egnet for de nye beboerne, og fordi beboersammensetningen kan skape utfordringer for den enkelte. Eldre pasienter med psykisk sykdom og kognitiv svikt har særskilte utfordringer, særlig i akutte faser med sykdomsforverring.
Kommunalt disponible selveierboliger i boligkomplekser med personer med kognitiv svikt, kan være en utfordring når boligen skal selges. Dette blant fordi det kan være vanskelig å finne kjøpere til boligen som «passer inn» i beboergruppen med hensyn til ønsker og forventninger om for eksempel sosialt fellesskap.
Det er forventet at det vil være et behov for flere nye boliger tilrettelagt for heldøgns omsorg frem mot 2032. Antall boliger er usikkert, og avhengig av hvorvidt man lykkes med å forebygge ved hjelp av blant annet tidlig innsats, økt bruk av mestrings- og trygghetsskapende teknologi og styrket hjemmetjeneste.
Per august 2021 er det registrert at kommunen har stedlig bemanning ved 23 adresser, totalt 151 boenheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Størrelsen på enhetene varierer fra 2 boliger til 17. Flere av disse boligene oppleves som gode for tjenestemottakere og er i tillegg driftseffektive. Andre boliger oppleves som dårlig egnet, blant annet i forhold til plassering i nærmiljø. Dette for eksempel ved at de er langt fra kollektivtrafikk, nærsentre, naboer, etc. Boligene oppleves også som dårlig egnet i forhold til hvordan boligene er tilrettelagt innvendig. Noen av boligene er trange, blant annet uten mulighet for takheis. Det vil være ulike behov for den enkelte tjenestemottaker. Den tilgjengelige boligmassen består blant annet av flere små boliger som er krevende å drive, både med hensyn til fag, kompetanse og kostnader. Det medfører behov for et mer mangfoldig boligtilbud, med flere trinn i «boligtrappen». Det er blant annet behov for en økt mulighet til å kunne bo i selveiet leilighet, med oppfølging fra hjemmetjenester. Det er per i dag noen som bor i bolig med stedlig bemanning som kunne hatt et annet tilbud, dersom kommunen hadde hatt det. Dette kunne vært i form av selvstendig bolig med hjemmetjenester og i tilknytning til en base.
Det er gjennomført en ekstern analyse av kommunens tjenestetilbud til denne målgruppen. I denne analysen gis det en anbefaling om å «vokse smartere». «Å vokse smartere» vil kreve en helhetlig tilnærming og et tett samarbeid mellom politikk og administrasjonen og kommunens innbyggere. En fremtidsrettet tjeneste må ha et bærekraftig kostnadsnivå. Det medfører at i videreutviklingen av strategier og tjenester må kommunen både tenke kvalitet og økonomi. Kommunen må både etablere tilbud om bolig med stedlig bemanning og jobbe med tiltak som medfører at behovet for slike tjenester blir mindre fremover. Arbeidet med ulike utviklingsscenarioer viser at dersom kommunen skal lykkes med mer bærekraftige tjenester, må det ses på både koordinerings- og tildelingspraksis og sammensetningen av og organiseringen av tjenester i kommunens tjenestetrapp for denne målgruppen.
Det er generelt mangel på boliger i dag, og behovet vil øke. Tjenestene erfarer også at det er en økning i innbyggere med behov for omfattende tjenester knyttet til adferd som utfordrer.
Kommunen disponerer ca. 120 boliger, med enten ambulant eller stedlig bemanning for innbyggere som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester på grunn av rus og/eller psykiske helseutfordringer. Det er særlige utfordringer knyttet til at utskrivning fra spesialisthelsetjenesten skjer tidligere enn det gjorde før, og før. Bolig- og tjenestebehovet er ikke tilstrekkelig avklart ved utskrivning og det gjør det det utfordrende for kommunen å planlegge rett tjeneste og eventuelt boligbehov.
Bo- og tjenestebehovet for denne målgruppen er for lite differensiert. Det er i særlig grad mangel på midlertidige boliger når det er behov for å kartlegge nærmere hvilke bo og tjenestetilbud den enkelte har. Dette kan for eksempel være ved utskriving fra spesialisthelsetjenesten, ved løslatelse fra kriminalomsorgen eller ved sykdomsforverring og hvor det blir for utfordrende å bli boende i egen bolig. Det er også mangel på boliger uten stedlig bemanning for innbyggere som av hensyn til seg selv og andre bør bo med god avstand til andre. Det finnes i dag noen få slike boliger i kommunen. Det er i dag utfordringer med å gi et sykehjemstilbud til rus- og/eller psykisk syke som får omfattende somatiske plager og har behov for spesialisert helsehjelp. Adferdsproblematikk og levevaner gjør det utfordrende å bo tett sammen med andre, i et sykehjem.
Mestrings- og trygghetsskapende teknologi er i svært liten grad tatt i bruk for denne målgruppen. Teknologien kunne blant annet gjort det mulig med tettere oppfølging, mer hjelp i hverdagen og økt sikkerhet både for den enkelte og for samfunnet.
