Å sørge for at kommunen har tilstrekkelig kapasitet til å gi nødvendige heldøgns tjenester er avgjørende viktig. Samtidig er det viktig å ta hensyn til både innbyggernes ønske om å bo i egen bolig lengst mulig, og å finne bærekraftige løsninger som er realistiske innenfor kommunens økonomiske handlingsrom.
Det er foreslått 11 strategier. Strategier som ble vedtatt i første del av arbeidet «Strategi for heldøgnsomsorg for innbyggere som er 80 år og eldre» er innarbeidet i disse.
De fleste ønsker å kunne fortsette å bo i sitt eget hjem, selv om helsetilstanden forverres. Kommunen har et ansvar for å gi nødvendig helsehjelp, men har også et ansvar for å ta hensyn til innbyggerens ønsker om hvor de vil bo, så langt det er mulig. I noen tilfeller kan det handle om å hjelp til å gjøre fysiske tilpasninger av boligen, for eksemplet gjennom tilskudd til tilpasning av bolig. I andre tilfeller handler det om å få den helsehjelpen, tryggheten. aktiviteten og sosiale tilhørigheten de har behov for.
Tilrettelegging for at flest mulig kan bo hjemme hele livet vil medføre et behov for styrket hjemmetjeneste. Kommunen har ansvar for å gi nødvendig helsehjelp. En dreining fra institusjonsbaserte tjenester til mest mulig hjemmebaserte tjenester forutsetter økte ressurser til hjemmetjenesten, og tilstrekkelig tilgang på fagpersonell.
For å motvirke isolasjon og ensomhet og for å styrke den enkeltes opplevelse av trygghet må det også legges til rette for sosiale møteplasser, forutsigbarhet i tjenestetilbudet og lett tilgang til hjelp når det er behov for det.
Drammen kommune har få boliger tilrettelagt for heldøgns omsorg. For at flere innbyggere skal kunne få nødvendige tjenester i hjemmet, er det behov før økt kapasitet på boliger som er tilrettelagt for personer som har behov for heldøgns omsorg.
Innbyggerne vil ha ulike ønsker og behov for fremtidig bosituasjon. I tillegg har de kommunale tjenestene behov for at boligene innrettes på en måte som gjør at det er enkelt å gi nødvendige tjenester til innbyggere med behov store deler av døgnet.
Dette kan løses ved:
Boligene er planlagt for hele målgruppen, det vil si alle med behov for heldøgns omsorg, uansett alder. Antallet boliger er lavere enn det behovet både i kommunens eget estimat og i estimatet i KS sitt dimensjoneringsverktøy. Hvor mange nye boliger det vil være behov for er usikkert og avhenger blant annet av:
Kommunens økonomi er også hensyntatt når antallet nye boliger er estimert.
Det forutsettes at behovet for nye boliger vurderes fortløpende i planperioden, og hvor økonomiske prioriteringer gjøres i de årlige handlings- og økonomiplaner.
I tillegg til økningen i både antall og andel boliger tilrettelagt for heldøgns omsorg, er det behov for et nytt sykehjem for å få tilstrekkelig kapasitet på sykehjemsplasser i perioden.
Etter at et sykehjem i Krokstadelva med ca. 120 plasser er ferdigstilt planlegges videre økning i kapasitet å skje gjennom videreutvikling av boligkonsepter utenfor institusjon.
Det kan bli behov for å bygge nye sykehjem for eksempel for å erstatte innleide sykehjemsbygg. Det vil først skje etter denne planperioden, men planlegging må skje i god tid.
blant annet ved:
Eksisterende, rehabiliterte og nye omsorgsbygg skal være tilrettelagt med nødvendig infrastruktur slik at mulighetene teknologien gir oss kan utnyttes av tjenestene. Det utarbeides standard kravspesifikasjoner der mestrings- og trygghetsskapende teknologi stiller krav til utforming av og funksjonalitet i bygget, uavhengig av hvem som skal forvalte, drifte og vedlikeholde bygget i etterkant. Dette gjelder for både sykehjem og omsorgsboliger.
Innbyggere skal møte samme teknologi, uavhengig av hvor de bor.
I henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 «retten til brukermedvirkning» har brukeren dett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging og gjennomføring. Dette er også aktuelt når det gjelder behovet for bistand om bolig.
For å tilby tidligst mulig hjelp for å planlegge boligbehov i fremtiden, skal forebyggende tilbud til seniorer opprettholdes og videreutvikles
Kommunen skal aktivt bruke mulighetsrommet i reguleringsplaner, utbyggingsavtaler samt tilvisningsavtaler. Dette vil bli vurdert i temaplan for boligutvikling.
Etablering av flere «Bolig pluss» konsepter, hvor det legges til rette for ekstra service, opplevelser og trygghet for de som bor der, vil kunne redusere behov for tjenester og vil kunne bidra til at flere bor hjemme lenger. Kommunen kan ha en aktiv pådriverrolle i denne sammenhengen.
Kommunen har også mulighet til å legge til rette for privat heldøgnsomsorg ved å inngå avtaler med ideelle private drivere av boligkonsepter med heldøgnsomsorg. Dette vil kunne øke kapasiteten.
De kommunale helse-, sosial og omsorgstjenestene skal legge til rette for et tettere og mer forpliktende samarbeid (samarbeidsavtaler, dialog og tilskudd) med frivillige organisasjoner, slik at samarbeidet blir mer forutsigbar for begge parter. Det bør legges til rette for gode møteplasser mellom helse og omsorgstjenestene og frivillige organisasjoner slik at forventninger, ønsker og ideer kan utveksles og utvikles.
Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for mer inkluderende og åpne sykehjem hvor innbyggere inviteres inn til aktiviteter i samarbeid med frivillige ved å bedre fysiske bygningsmessige forhold og infrastruktur (som bookingsystem, gode møterom, større lokaler og låssystem)
Det skal være gode tverrfaglige arenaer for kartlegging av bolig og tjenestebehov. Det tverrfaglige samarbeidet er like viktig i oppfølgingsarbeidet etterpå, når boligspørsmål er avklart og løst og tjenestetilbudet gis. Helhetlig og godt samarbeid mellom forebyggende tjenester, hjemmebaserte tjenester og spesialiserte tjenester skal prioriteres.
Innbyggere skal i størst mulig grad få rett (tette, tilgjengelig og tverrfaglige) tjeneste, uavhengig av bosted. Kommunen skal gjennom helsefelleskap sørge for tett samarbeid og samhandling med spesialisthelsetjenesten.
Boliger og institusjoner for heldøgnsomsorg skal være tilrettelagt med tanke på trygghet og mulighet for skjerming. Samarbeid med naboer skal prioriteres og styrkes, gjennom dialog, informasjon og tilgjengelighet.
