Frivilligheten tilfører ressurser, men den krever også ressurser til å følge opp. Samarbeidet mellom frivilligheten og helse- og omsorgs institusjonene fungerer ulikt i kommunedelene. I noen av kommunedelene er det etablert gode samarbeidsformer, som bør være modeller for andre.
Opplæring til frivillige i form av fagkurs, veiledning av fagpersoner, jevnlige møter for refleksjoner, krever tid og ressurser fra tjenesten. Enkelte virksomheter har lite fokus på å samarbeide med, eller legge til rette for frivillig innsats.
Tjenestene opplever at det til tider er vanskelig å finne rett frivillig til rett beboer utfra beboers interesser og at det er vanskelig å skaffe folk til frivillig innsats utenom lag og foreninger. Enkelte bidrar tilfeldig og gjerne gjennom bekjentskap.
Oppgaveavklaring og forventninger for samarbeidet er ikke tydelig definert i mange tilfeller og informasjonsflyten mellom de involverte er for svak.
