Pårørende og myndigheter går som regel ut fra at alle, både eldre og andre innbyggere med større eller mindre tjenestebehov, foretrekker å bo hjemme lengst mulig. Dette blir gjerne brukt som et argument primært for å ha færre sykehjemsplasser. Samtidig er det slik at enkelte har et bo- og tjenestebehov som tilsier at de bør flytte fra det hjemmet de har i dag og over i et nytt hjem, i form av en omsorgsbolig eller annen form for boligkonsept der man fremdeles bor hjemme, men samtidig kan få nødvendige tjenester og den tryggheten de har behov for. Her vil både behov og ønsker kunne variere. Har kommunen i dag et tilbud som tar høyde for den variasjonen i behov og ønsker?
Den økende andelen eldre og personer med kroniske sykdommer medfører økt etterspørsel etter helsetjenester. På alle helsetjenestenivåer er det knapphet på personalressurser, og det er store krav om effektivitet. Ideen er at pasienter kun skal ligge på sykehus ved behov for spesialisert behandling for så å motta tjenester før, etter og istedenfor sykehustjenester i kommunehelsetjenesten. Denne organiseringen medfører en rekke situasjoner hvor ansvaret for pasienten overføres mellom helsepersonell, mellom avdelinger og mellom helsetjenestenivåer.
Personer med nedsatt funksjonsevne skal på lik linje med andre kunne velge hvor og hvordan de bor Artikkel 19 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fastslår at staten har plikt til å sikre at” mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform”.
Personer med demens og kognitiv svikt er i dag en stor andel av beboerne på langtidsplass på sykehjem (opp imot 80%). Aktivt tilsyn, forutsigbarhet og trygge rammer er noen av kvalitetene som er viktig for personer med demens. Velges sykehjemsplass som løsning fordi det er det beste tilbudet, eller fordi det er det eneste stedet kommunen kan gi døgnkontinuerlig aktivt tilsyn og pleie? Både Drammen kommune og andre kommuner arbeider med ulike boligkonsepter tilrettelagt for mennesker med demens/kognitiv svikt. På Åskollen er det etablert et boligkonsept med 19 boliger, Kvarter Helleristningen, der både boligen og uteområdene er tilpasset denne brukergruppen, og ved kommunens sykehjem arbeides det med å differensiere og tilpasse tilbudet bedre til personer med ulike utfordringer og behov.
Kan trygghetsskapende og mestringsskapende teknologier muliggjøre at flere kan føle trygghet, mestre egen helse og daglige gjøremål i ulike typer boliger fremover?
I Norge har måten man tenker rundt bolig endret seg fra ideen om å måtte kvalifisere seg til bolig, til tanken om bolig som et allment akseptert gode. «Alle skal bo godt og trygt». For å sikre dette er det i kommune Norge utviklet ulike boligtyper og boformer tilpasset personer som av ulike grunner har problemer med å mestre det å bo. Personer med rus- og psykisk helse- utfordringer bor selvsagt over alt i hele kommunen. Noen har behov for et tilbud som tilsier at vi samler flere personer med rus og/eller psykisk helseutfordringer under samme tak. Har Drammen kommune et botilbud som gjør at alle kan bo trygt og godt, og klarer vi å balansere forholdet mellom den enkeltes ønsker og behov og nabolagets behov for trygghet og forutsigbarhet?
Denne strategien foreslår et svar på noen av disse spørsmålene og en retning for Drammen kommune i den neste ti- års perioden. Andre vil bli nærmere behandlet i temaplanen for boligutvikling som er under utarbeidelse. For enkelte av spørsmålene, så er vi underveis og har ikke det endelige svaret på hvordan folk med behov for ulike helse- og omsorgstjenester vil og bør bo i fremtiden.
