Mange lurer på mye rundt endringen av skolestruktur. Hvorfor vurderer kommunen å legge ned skoler, vil skolegrenser flyttes, hvordan kan man påvirke denne prosessen, hva betyr det for elevene? Under kan du lese spørsmål og svar som handler om dette.
En skolestruktur beskriver hvordan skoler er organisert i en kommune. Det handler om antall skoler, hvor skolene ligger, hvilke klassetrinn de har og hvordan elever fordeles mellom skolene. Blir det endringer i befolkningsvekst, økonomi eller geografiske forhold, kan det påvirke strukturen.
Færre elever i grunnskolen har de siste fem årene vært den største økonomiske utfordringen for Drammensskolen. Når det blir færre elever i skolen, får kommunen mindre tilskudd fra staten til å drifte grunnskolene i Drammen.
Dette er årsaken til at grunnskolen må bruke mindre penger. Ved å endre på skolestrukturen, kan kommunen bruke mindre penger på skolebyggene.
Kommunen må totalt spare omtrent 150 millioner kroner i 2025.
I tillegg må skole redusere kostnadene som følge av færre elever. Ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) må kommunen planlegge for å spare omtrent 37 millioner kroner på skolebygg innen 2036.
Drammen kommune er nå i en situasjon der det ikke lenger mulig å kutte i antall lærere uten å bryte med lærernormen. Lærernormen er en nasjonal regel som bestemmer hvor mange elever det maksimalt skal være per lærer i grunnskolen.
For 1.–4. trinn skal det være maksimalt 15 elever per lærer, og for 5.–10. trinn er grensen 20 elever per lærer. Reduserer man antall lærere ut over dette, bryter kommunen sin plikt til å oppfylle lærernormen.
Kommunen får penger (rammetilskudd) fra staten hvert år. Summen kommunen får er basert på blant annet antall innbyggere. Dersom elevtallet går ned, får kommunen mindre penger. En elev færre betyr 100 000 kroner mindre til skolen.
Fødselstallene i Norge har sunket de siste årene. Det fødes færre barn per kvinne enn det gjorde tidligere. Dette påvirker antallet barn som begynner på skolen.
Det er både nasjonal og internasjonal forskning om skolestørrelse, trivsel og læring. En rapport fra 2022 av professor Thomas Nordahl viser at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel.
Forskningen antyder at ungdomsskoler med 300 til 600-700 elever kan være optimale for læring, mens barneskoler bør være noe mindre.
Kommunedirektøren vil vurdere alle skoler og hvilke endringer som kan gjennomføres i ulike deler av kommunen. I oktober vil kommunedirektøren legge frem flere forslag til endringer, som blant annet beskriver:
I tillegg vil utredningen se på skolens kapasitet.
Ja, alle skolene vil være med i vurderingen.
29. oktober behandler kommunestyret den politiske saken med forslag til ny skolestruktur. Saken vil vise hvilke vurderinger som er gjort for hver enkelt skole.
Det er 1476 ledige plasser i barneskolene, mens det er 180 ledige plasser i ungdomsskolene.
Dersom en skole legges ned kan bygget brukes på flere måter: bygget kan brukes av andre kommunale tjenester, bygget kan selges, bygget kan leies ut til eksterne, bygget kan brukes til aktiviteter som ikke er påtenkt enda, eller bygget kan rives.
Den politiske saken som kommer i oktober, med forslag til ny skolestruktur, vil si noe om mulig etterbruk av byggene.
Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som inneholder en mengde fakta om alle skoler, som politikerne får utdelt og kan sette seg inn i.
Kommunalsjefen for barnehage og skole vil presentere dette kunnskapsgrunnlaget for politikerne i et ekstraordinært møte. Her kan politikerne stille spørsmål.
Politikerne kan sende inn skriftlige spørsmål til kommunedirektøren, og stille muntlige spørsmål når de politiske sakene om skolestruktur behandles.
Alle som ønsker å si noe om skolestruktursaken kan delta i den offentlige høringen. Alle svar fra høringen blir offentliggjort og sendt til politikerne, slik at de får vite hva innbyggerne mener.
Ja, kommunedirektøren vil legge frem flere forslag til hvordan skolestrukturen kan endres for kommunestyret i oktober. Forslagene blir så sendt ut på høring slik at alle som ønsker det skal få gi innspill på forslagene.
Skolekretsgrensene vil høyst trolig bli berørt. Arbeidet med skolestruktur skal foregå i to faser. Først skal man se på hvilke skoler som kan legges ned, og komme med forslag til nye skolekretsgrenser for de skolene det gjelder. I den neste fasen skal man se på om skolekretsgrenser også bør justeres mellom skoler som ikke har blitt berørt i den første fasen.
Det er flere måter å bidra i skolestruktursaken:
I den første politiske saken om skolestruktur (18.06.2024) ble det vedtatt at FAU-ene, elevrådene, ledergruppene på alle skoler og plasstillitsvalgte fra fagforbund og lokale verneombud skulle delta i tidlig involveringsfase. Disse gruppene deltar i egne prosesser for involvering.
Skolestruktursaken skal ut på høring. Det betyr at alle som ønsker det kan sende inn sin mening i saken. Du kan delta i høringen som privatperson eller som en del av en organisasjon (for eksempel et idrettslag, FAU, borettslag). Alle høringssvar blir offentliggjort og alle høringssvar blir vurdert og kommentert i den politiske saken.
Informasjon om når og hvordan man sender inn svar til høringen finner du blant annet på denne samlesiden om skolestruktur, og under høringer og kunngjøringer på kommunens nettside.
Mest sannsynlig vil dette bli bestemt i løpet av første kvartal 2025.
Dersom en ny skolestruktur bestemmes i løpet av de første måneden av 2025, kan det bety at noen endringer trer i kraft allerede høsten 2025. Men dette er for tidlig å si noe sikkert om.
Det kan bety at noen elever må bytte skole, at noen får lengre reisevei, noen kan få behov for skoleskyss, noen må kanskje gå på en annen skole enn søsken og noen kan komme til et større miljø som for noen kan oppleves utrygt.
Det kan også bety at elever får flere nye venner, får et nytt og kanskje større sosialt miljø og kan få bedre tilgang på tilpasset opplæring fordi økonomien er bedre.
Dersom skolen legges ned vil overgang til ny skole forberedes og planlegges med de som berøres av endringene.
Det kan bety at lærere får nytt arbeidssted. Det kan også bety at ansatte kommer i nye og større fagmiljøer og får brukt kompetansen sin på en annen måte. Det kan også bety lengre reisevei, krevende hverdagslogistikk og nytt og større arbeidsmiljø som for noen oppleves utrygt.
Kunnskapsgrunnlaget finnes i en utgave på 100 sider, og en utgave på 88 sider. Disse er identiske, med unntak av en rettelse i versjonen på 88 sider (se spørsmål om «Hvorfor er det endringer i kunnskapsgrunnlaget?»).
Grunnen til at disse to dokumentene er like, men ulikt antall sider, er at de er skrevet i ulike skriftstørrelser og fonter.Utgaven på 88 sider er universelt utformet, og er tilpasset slik at det kan leses av alle, uavhengig av leserens funksjonsnivå, hjelpemidler og programvare.
Siden kunnskapsgrunnlaget ble publisert første gang har det blitt gjort noen korrigeringer i dokumentet:
