Det tredje arbeidsverkstedet fant sted 28. oktober. Tema for verkstedet var «Hva betyr det for valgene som skal tas i kommunedelplanen?».
Verkstedet ble innledet med en kort presentasjon om hvor vi er i prosessen. Deretter holdt Yngve Carlsson et innlegg med et historisk og sosiologisk blikk på Gulskogen/Strømsgodset.
Verdigrunnlaget
I etterkant av verksted 2 er verdigrunnlaget bearbeidet med utgangspunkt i innspillene fra verkstedet. Det reviderte verdigrunnlaget ble presentert i starten av verkstedet:
Hjerte
Våre steder for fellesskap
Vi har mange steder for fellesskap, aktivitet og rekreasjon for alle. Stedene er ute og inne, organiserte og uorganiserte, gratis og kommersielle.
- Møtested og aktivitetssenter
- Steder for idrett, lek og uorganisert aktivitet
- Nabolagssentrum som er noe annet enn bysentrum
- Både kommersielle og gratis aktiviteter og tilbud
- Opplever tilhørighet
- Samlingspunkter for barn og unge
- Rekreasjonssteder
- Skolene som flerbrukshus og kulturhus for unge og gamle
- Ulike møtesteder for alle
- Små møtesteder for eksempel benker langs elva
- Nabolags- og byrom for felles bruk
Gull
Det som gjør stedet vårt unikt
Motsetninger i samspill gjør Gulskogen unikt. Vi har industri, boliger og handel side om side. Det er kort veg til elva, marka og toget, og vi kan sykle overalt.
- Mangfold og motsetninger i samspill
- Landlig, åpent og rolig preg
- Trygge omgivelser, ungene kan leke i gata
- Blanding av bolig og næring, nærhet til butikker og tjenester
- Industri og arbeidsplasser
- Industri og boliger side om side
- Idrettsarealer, lekeplasser og grønne områder
- Småhusbebyggelse og villaer i grønne områder
- Idrett, lek og natur
- Det er flatt og bynært, man kan sykle overalt!
- Fremkommelighet og nærhet til kollektivtrafikk
- Nært byen
- Det er få biler i boliggatene
- Menneskene
- Gulskogen stasjon og togtilbudet
Sjel
Det som skaper identitet og samhold
Det vi verner om og som gir identitet er idretten, mangfoldet, lokalsamfunnet, uteområdene og historien.
- Strømsgodset er sosialt lim i bydelen – ekte kjærlighet på Gulskogen
- Rik idretts- og fotballhistorie
- Godt generelt idrettstilbud
- Tett på grønt, lek, marka og elva
- Kombinasjon av arbeidsplasser, idrett, natur og boliger
- Det flerkulturelle
- Boliger for alle
- Et eget sentrumsområde og et eget lokalsamfunn
- Kulturminner
- Vi heier på aktivitet, fellesskap og godt samhold
Historisk forankring
Det som knytter oss til historien
Det som knytter oss til historien er Gulskogen gård, Sundhaugen, industrien, jernbanen og småhusområdene.
- Gulskogen gård og jordbrukslandet
- Jernbanen og infrastrukturen
- Industrien og arbeidsplassene
- Sundhaugen
- Boliger i åsen
- Elva
- Et eget samfunn med boliger, arbeidsplasser, handel, service og tjenester
- Historiefortelling i bygninger og infrastruktur
Oppgavene i verkstedet
Målet med oppgavene var å få større forståelse for og kunnskap om hva de ulike alternativene vi har fått innspill om kan ha å si for den videre utviklingen på Gulskogen, spesielt innenfor samfunnsbehov som kulturtilbud, frivillighet, skole, nærmiljøfunksjoner og idretts- og aktivitetsanlegg. I tillegg var målet å forstå hvor og hva hjertene på Gulskogen er og få innspill til hvordan de kan forsterkes på kort sikt.
Arbeidet i verkstedet ble gjennomført som gruppearbeid på fysiske kart på bordet. Som underlagskart til alle oppgavene var det tatt utgangspunkt i kartet med overordnete system og strukturer av veger, forbindelser og områder med bebyggelse fra verksted 2, supplert med innspill fra de forrige verkstedene om viktige forbindelser, akser og grøntområder.
Oppgave 1a og 1 b: Hva betyr innspillene for valgene som skal tas i kommunedelplanen?
1a: Samfunnsbehov på lang sikt - alternative tomter til samfunnsbehov (offentlige bygg)
Hver gruppe fikk utdelt kart der de ulike tomtealternativene som det kom innspill om i de forrige verkstedene for framtidige offentlige bygg for samfunnsbehov var markert. I tillegg fikk hver gruppe brikker som representerte ulike størrelser for bygninger og utearealer som flerbrukshall, to varianter av skole, helsebygg, bydelshus mv.
Ved hjelp av å plassere brikkene på kartet diskuterte gruppene hvilke konsekvenser de ulike alternativene har, ved hjelp av disse spørsmålene:
- Hva betyr plassering bygningene for trygghet, læring, utvikling og trivsel?
- For å få til merbruk og sambruk, f.eks. både skole, kulturtilbud, lokaler for frivilligheten og samlingssted for nabolaget og bydelen, hva er viktig ved plasseringen?
- Hvilken betydning har plasseringen av skolen for området rundt (både positivt og negativt)?
1b: Idretts- og aktivitetsanlegg på lang sikt – alternative plasseringer for idretts- og aktivitetsanlegg
Hver gruppe fikk utdelt et kart der de ulike tomtealternativene som det kom innspill om i de forrige verkstedene for idretts- og aktivitetsanlegg var markert. I tillegg fikk hver gruppe brikker som representerer ulike størrelser for bygninger og arealer; flerbrukshall med uteareal, fotballbaner (11er, 7er og 5er-bane), nærmiljøanlegg (3 ulike størrelser), klubbhus med utearealer.
Ved hjelp av å plassere brikkene på kartet diskuterte gruppene hvilke konsekvenser de ulike alternativene har, ved hjelp av disse spørsmålene:
- Hva er den beste plasseringen for å innfri idrettens behov og for effektiv drift av idrettsanlegget?
- Hvilke dilemmaer ser dere med plassering av idretts- og aktivitetsarealene? Er det noen prioriteringer som må gjøres?
- Hvilken betydning har plasseringen av idretts- og aktivitetsarealene for områdene rundt (både positivt og negativt)?
Materiale fra gruppearbeidet
Gruppe 1
Samfunnsbehov
- Bydelshus – Hva er det? Kan være både grendehus, helse, offentlig, innbyggertorg
- Ligge tett på der folk er!
- Speideren har aldri hatt barn fra Rødskog skole.
- Hvor mye kan eksisterende skole dekke?
- Unge familier, vil ha råd til å etablere seg på Gulskogen Vest
- Omprogrammere Rødskog skole
- Alternativ skoleplassering på Arbojordet og Slakter Andersen-tomten. Fint at det er tett på grønne drag.
- Næring og industri må kunne være igjen når Gulskogen nord utvikles
- Flere små skoler er positivt
- Gjøre om Gulskogen til ungdomsskole og legge en ny barneskole og flerbrukshall på Slakter Andersen-tomta eller eventuelt på Arbojordet.
Idretts- og aktivitetsanlegg
- Friidrett blir viktig i fremtiden og bør derfor plasseres på Slakter Andersen-tomta.
- Kultur er viktig og litt uteblitt, spesielt i forhold til sport og idrett og arealbruk
- Rødskog skole (tomta) og boligene rundt transformeres (rives). Hvis de rives bør flerbrukshallen ligge her og andre anlegg til lek + kultuanlegg. Også klubbhus og fotballbanene blir. (Privat eiendom, kan være et dilemma…)
- Bør det ikke være flere funksjoner i midten (Arbojordet og Slakter Andersen-tomta)? Svar: Men det er også for de som bor vest for tomta (mot Pukerud)
- Presset kommer i syd/øst mot sentrum. Det gjør at tomtene blir mye verdt, og vanskeligere å frigjøre til offentlige formål.
Gruppe 2
Samfunnsbehov
Gruppen gjorde først en analyse av det å bo på Gulskogen i framtiden.
- Barnefamilier vil være avhengig av å ha barnehage og skole tett på togstasjonen for å kunne reise til jobb kollektivt.
- Derfor bør skole og barnehage ligge tett på banene og der Rødskogen skole ligger nå.
- Andre samfunnsbehov bør også ligge tett på, men eldre og kultur kan ligge noe lenger unna.
- De ønsket å legge mest mulig funksjoner sammen som sambruk, som eksempelvis flerbrukshall og eldrehjem/eldreboliger.
- De ønsket å ha mest mulig kompakt stedsutvikling rundt banene
- Samle barneskole rundt idrett. SFO og barnehage på vei til toget (framtidens framkomstmiddel).
- Ungdommene fortjener sin egen plass.
- Helsehus tett på kollektivtrafikk og tett på skolens tilbud.
- Flerbrukshall med eldrekafe? Tilbud som både er kultur, sosialt og eldre/helsevennlig. Kan for eksempel ligge på Arbojordet.
Idretts- og aktivitetsanlegg
Gruppen var opptatt av å legge nærmiljøanlegg og ball-løkker i de tverrgående strukturene fra øst til vest. De var også opptatt av at man kunne vende banene på Gulskogen idrettsanlegg for å få plass til en bane til. Her la de også et klubbhus ut i tomtene mot syd, og mot nord, langs elva la de et ungdomshus med utearealer som passet til annen aktivitet som ikke dreide seg om klassiske idretter, men mer egenorganisert og «street» aktivitet. Gruppen la et nærmiljøanlegg nederst mot Pølsesvingen, som knyttet seg til elva og det å komme tett på vannet, med mulighet for bading og annen fysisk aktivitet.
Utenfor planområdet, foreslo gruppa å legge mer grønne uteoppholdsarealer og baneflater i tilknytning til Gulskogen skole.
Gruppe 3
Samfunnsbehov
Gruppen diskuterte samfunnsbehov både før og etter oppgave 1b.
Variant 1:
Beholde/videreutvikle Rødskog skole
Legge til flerbrukshall ved siden av
+ utnytte eksisterende lokaler
+ utnytte nærhet eksisterende baner idrett
+ historisk forankring (skole som har vært der lenge)
- må rive eksisterende bebyggelse, klar ulempe for beboere/huseiere
Variant 2:
Arbojordet benyttes til offentlige bygg. Det kan være i en kombinasjon med boliger. Kan samlokaliseres med flere offentlige funksjoner som helsebygg, eldreboliger, barnehage (alternativt eldreboliger fin lokalisering ved elva)
+ areal til å få inn flere funksjoner, synergi
- ved etablering av nye bygg i området skulle det plasseres andre steder på Gulskogen slik at flere får nærhet til slike tilbud?
Variant 3:
(etter å ha sett på oppg 1b)
Premiss at to eksisterende barneskoler beholdes. Ny skole (en tredje skole) enten på Arbojordet eller ved Axel Andersen (har nye beboere i fremtiden). Det ble foreslått at man kunne vurdere om en av de tre skolene skulle være en rendyrket ungdomsskole.
+ Tilbud til flere i bydelen
Idretts- og aktivitetsanlegg
Utvide eksisterende SIF-anlegg.
+ Nærhet til eksisterende
- Burde det vært mer slik aktivitet flere steder
Det ble diskutert om baner kunne legges flere steder, men fokuset lå på å ha det i nærheten av nåværende område (utnytte arealene bedre).
Gruppe 4
Samfunnsbehov og idretts- og aktivitetsanlegg
Gruppen diskuterte oppgave 1a og 1b samlet.
Det var en viss skepsis til høye bygg i tomten i midten (Arbojordet) / historiske aksen. For mange bygg gjør at området mister identitet. En grønn park med mange funksjoner for alle aldersgrupper ønsket alle seg. Det ble også snakket om viktigheten for hele Gulskogen av å bevare bygningstypologi / identitet i eksisterende boligfelt. Tomter «mellom husene» må ikke bygges ned av flermannsboliger som bryter med stedets identitet.
Å samle samfunnsbehov i nærhet til idrettsanleggene vil være veldig positivt. Samtidig kan plassering av alle samfunnsfunksjoner på en plass (ved idrett) føre til «sorte hull» med manglende innhold dersom alle samfunnsfunksjoner ble konsentrert på et sted.
Bygninger med samfunnsoppgaver som helse ble mer jevnt fordelt mellom de to nordligste tomtene. Skolebygg kan med fordel knyttes til idrettsarenaer. Idrett skjøtter sine anlegg bedre enn kommunen. Nærmiljøanlegg, park og helse-funksjoner kan hovedsakelig ligge på Arbojordet. Gruppen diskuterte fordeler og ulemper med bygninger på Arbojordet. Her var det viktig å få plass til både park, møteplass, lek og helse/pleie og omsorg. Ønske om et område med identitet, grønnstrukturer, lek og viktige funksjoner som kommer alle til gode. Den historiske aksen blir godt bevart dersom det ikke blir for høye bygninger på tomten. Det ble diskutert om bygningene kunne skjerme uteområdene mot trafikkstøy og om uterommene ble store nok med bygninger på tomten.
Gruppen diskuterte at man må ta høyde for befolkningsveksten og at det kommer mange nye boliger. Det blir behov for mange skoler. Gruppen diskuterte om det var hensiktsmessig med en stor skole eller flere små skoler.
Det ble sett på muligheten for å snu fotballbanene i sør. Da kunne man få inn enda flere fotballbaner. Høvleritomta ble tatt i bruk til nye bygg for samfunnsbehov.
Idretts- og aktivitetsanlegg må fange opp også de som ikke liker idrett (uorganisert aktivitet).
I det endelige alternativet ble skolene mer jevnt fordelt i området. Arbojordet ble holdt åpent for park, helse, møteplass og et område som kommer alle innbyggere og folkehelsen til gode.
Gruppe 5
Samfunnsbehov og idretts- og aktivitetsanlegg
Gruppa hadde mange ulike alternativer og løsninger på alle oppgaver. Generelt var det en bred og engasjert diskusjon omkring temaene rundt dette bordet. Mange deltakere med godt historisk innblikk og erfaring som var opptatt av fremtiden. Mye av diskusjonen gikk på plassering av skole og aktivitetsflater, samt utnyttelse av Arbojordet til helårlig aktivitetsflate.
Skole ble konsekvent plassert på tomta mellom Arboalleen og Arbojordet. Gruppa plasserte ikke skole på Slakter Andersen-tomta.
Ønske om å utnytte arealet hvor Rødskog skole og omsorgsboliger ligger til aktivitetsflater og et kombinasjonsbygg med flerbrukshall, helsebygg og mulig møteplass.
Aktuelt å åpne opp ned mot elven, plassering av helsebygg, gjerne i kombinasjon med kultur, kafe, møtepunkt for eldre
Viktig å holde Arbojordet grønt! Her kan det plasseres aktivitetsflater, gjerne 5’er og 7’er fotballbaner, sykkelløype, lekeområder, basketballbane og muligheter for enkel skiløype om vinteren
Flytte eksisterende barnehage på Gulskogen idrettsplass til slakter Andersen-tomta. Dette kan gi en mye bedre utnyttelse av idrettsplassen til fotball- og aktivitetsflater
Mulig anlegge en 5’er bane ved lekeplassen i Rødgata
Generelt var det et ønske om å se mer helhetlig på hele Gulskogen, ikke bare Gulskogen Nord. Avstandene er små, og det er mange arealer utenfor Gulskogen Nord som man også kunne finne plass til aktuelle samfunnsmessige bygg, idretts- og aktivitetsarealer, og kanskje også skole.
Gruppe 6
Samfunnsbehov
Det var god og positiv stemning i gruppa underveis i arbeidet med oppgavene.
- Ønsker at alt samles på ett sted: idrettsanlegg, flerbrukshall og barneskole.
- På lang sikt øsnkelig å rive eneboliger rundt dagens SIF-anlegg for å få bedre plass til idrettsanlegget.
- Flytte barnehagen som ligger på Gulskogen idrettsanlegg til Høvleritomta eller tomta ved siden av Arbojordet (kan kombineres med helsebygg).
- Flerbrukshall må være en del av skolen og ligge ved siden av idrettsanleggene.
Idretts- og aktivitetsanlegg
Gruppen mener at idretten må samles på ett sted og hvis flerbrukshall ligger i tilknytning til idrettsbanene, trenger ikke flerbrukshallen eget uteareal, men kan bruke idrettsbanene som uteareal.
Barneskolen bør også ligge ved flerbrukshallen.
Dilemmaer:
- Det blir for lite parkering v/idrettsanleggene. Man kan flytte barnehagen til helsebygg. Må heller ikke ha eget klubbhus. Dette kan legges i 1. etg i nye bygg.
- Negativt å legge ned barnehage.
- Positivt – mye lettere å drive og drifte idrett som er samlet og mer sosialt fellesskap. Baner for alle.
- Man kan også legge barnehage opptil Gulskogen skole.
- Eneboliger i nærheten av baneanlegg trenger ikke eksproprieres, men kan gjøres i form av strategiske oppkjøp ved eventuelle salg på lang sikt.
Gruppe 7
Samfunnsbehov og idretts- og aktivitetsanlegg
Gruppen jobbet med oppgave 1a og 1b samtidig, for å synliggjøre viktigheten av sammenheng mellom offentlige bygg (helse og skole) og idretts- og aktivitetsanlegg. Gruppen utviklet to ulike alternativer for plassering av både offentlige bygg og idretts- og aktivitetsanlegg i området. Gruppen hadde generelt mindre fokus på idrett enn på aktivitetsanlegg og offentlige bygg. I tillegg utviklet gruppen et tredje alternativ med klubbhus spredt rundt på Gulskogen.
- Arbojordet: enten skole med uteareal eller helsebygg, begge med nærmiljøanlegg.
- Trenger trygget forbindelser mellom skolene
- Gruppen savnet bydelshus og arealer for frivillige, og laget derfor et alternativ der klubbhus ble spredt rundt på hele Gulskogen. til bruk for ulike generasjoner og aktiviteter.
- Stort behov for et bedre utformet sentrumsområde
- Gulskogen mangler et større, samlende bydelshus
- Helsetilbud bør plasseres i lyse og åpne områder, med god tilgang til offentlig transport.
- Ønsker idretten samlet på ett sted. Når flerbrukshallen ligger ved banene mener gruppen at utearealet ikke trengs. Barneskolen må ligge ved flerbrukshallen.
- Det er viktig med aktivitetshus som kan brukes til både organiserte og uorganiserte aktiviteter.
- Arealer for frivillige bør være mer tilgjengelige - det er for dyrt å leie lokaler på Sundland Verk.
- Aktivitetshus for eldre bør være i nær kontakt med de unge.
- Flerbrukshall/hus bør tilby aktiviteter for ”multibefolkning” - tilbud både for unge og eldre i samme bygning.
Oppgave 2: Hjertene på Gulskogen
Oppsummert fra verksted 1 og 2 er hjertene på Gulskogen stedene for fellesskap:
- Møtested og aktivitetssenter
- Steder for idrett, lek og uorganisert aktivitet
- Nabolagssentrum som er noe annet enn bysentrum
- Både kommersielle og gratis aktiviteter og tilbud
- Opplever tilhørighet
- Samlingspunkter for barn og unge
- Rekreasjonssteder
- Skolene som flerbrukshus og kulturhus for unge og gamle
- Ulike møtesteder for alle
- Små møtesteder for eksempel benker langs elva
- Nabolags- og byrom for felles bruk
Alle gruppene fikk utdelt et kart der hjertene som det kom innspill om på verksted 1 og 2 var markert.
Kvalitetssikre hvor og hva hjertene er
I første del av oppgaven skulle hver gruppe diskutere om plasseringen og beskrivelsen av hjertene stemmer, ved hjelp av disse spørsmålene:
- Hvilke kvaliteter har stedet? Er det et fysisksted, et tilbud eller en aktivitet?
- Hvorfor tenker du på akkurat dette som et hjerte?
- Vet du om steder som andre setter stor pris på, men som du ikke bruker?
Resultat
Arbeidet i gruppene resulterte i disse nye hjertene og endringer i av hjertene:
- Strømsgodset Historielags museum (gamle Strømsfjerdingen skole)
- Langs elva - mange hjerter langs hele elvepromenaden
- Definere de gamle byggene rundt Rødskog skole – ikke alle er kulturminner, nedskalere hjertet? Bevare eldreboligen.
- De grønne forbindelsene
- Ungdom ved elva vest for Landfalløybrua
- Gulskogen stasjon
- Skogen sør for Gulskogen
- Mangfold og ulike boformer
- Eplehager
- Villastrøk
- Skole og møteplass på Arbojordet
- Kikkutbekken
- Akebakken
Hvordan kan hjertene utvikles på kort sikt
I andre del av oppgaven diskuterte gruppene hvordan hjertene kan utvikles på kort sikt med tiltak som kan være midlertidige/for et kortere tidsrom, ved hjelp av disse spørsmålene:
- Hvordan kan man med enkle midler gjøre de enkelte hjertene enda mer attraktive og gode å bruke?
- Er det organisatoriske tiltak som kreves, eller er det fysiske tiltak? Eller begge deler?
- Hvem kan bidra til å utvikle stedene på kort sikt, og hva er dine forslag til hvordan kommunen kan bistå grupper i å utvikle, pleie og bruke sine hjerter?
Resultat
Gruppene foreslo disse tiltakene på kort sikt:
Villa Blå/Sundhaugen:
- Styrke hjertet. Sundhaugen bevares
Pølsesvingen:
- Mer aktivitet, brygge og en benk, fint område, flytende sauna, rekreasjonsområde
- Iskiosk på industriområdet ved Pølsesvingen
- Trim, badeplass, liten strand, komme ned til elva, laks
- Park, grønn lunge
- Veien legges lenger ut mot elva og med en svevende gang- og sykkelvei
Elvepromenaden:
- Løftes frem med aktiviteter: fint og enkelt sted å starte, sandvolleyballbaner
- Bruke elva til mer enn å gå langs: iskiosk, amfi, bystrand, SUPbrett, badstue, kajakk. Ta ned byråkratiet for disp i friområdet
- Bryggeanlegg, anlegge fiskeplasser, båtliv, utlån av kano, møteplass, kafé
- Rydde ved elva, fjerne busker og kratt, åpne opp, ruste opp hele promenaden
- Tilgjengeliggjøre elva også for HC
- Badeplasser og strender
- Oppgradere langs elva, mer liv
- Utendørs historievandring/museum
- Tuftepark
- Utvikle tursti langs elva opp til Pukerud/Sølfastøya
- Oppholdsplasser langs elva
Nærmiljøanlegget i Rødgata:
- Skalere opp og styrke tverrforbindelsen sydover (undergangen)
- Skatepark
Gulskogen gård / park:
- Sjøspeideren: tilgjengelighet til elven i syd/østlige delen av Gulskogen gård – helst sammen med andre aktiviteter, trenger parkering.
- Lyssetting, event, kultur, treningstilbud for alle generasjoner, aktiviteter som barn, foreldre og eldre kan gjøre sammen, julemarked, kiosk
- Lekeplass, skate, lavvo, bålplass
- Åpne opp
- Kultur kan utvikles i samarbeid med utbygger på industriområdet
- Mer bruk til kultur, teater, konsert, utstillinger, mer liv i hagen, cafédrift, afternoon tea
- Låven må brukes til noe! Aktiviteter
Rødskog skole:
- Ev. frivilligheten inn i Rødskog skole
- Bydelshus / ungdomshus hvis skolen blir nedlagt, må fylles med ned - ikke på private hender
- Gymsalen må fortsette å eksistere - halltid er viktig
- Beholde
Arbojordet:
- Skal det brukes midlertidig til idrett må garderober være på plass
- Aktivitetspark
- Skiløype på vinteren
- Frodig allé, koselig grøntområde, byliv, café
- Grøntområde, ikke bygg inn Gulskogen gård
- Helsehub
Arboalleen:
- Pusse opp med undergangen og belysning
Gulskogen skole:
- Trenger mer grønt og kjærlighet: nærmiljøanlegg
- Barnehage
- Flerbrukshall
Slakter Andersen-tomta:
- Tuftepark
- Skole (nummer 3) (ungdomsskole)
Industriområdet langs elva:
- Få inn gründere
- Pub, atelier, ungdomsHUB
Sundland:
Torg på Gulskogen senter:
Historisk sentrum:
- Flerbrukshall
- «Gjenskape» sentrum fra 100 år tilbake.
- Kiosk/kafe/bakeriutsalg i gammel bebyggelse
- Verne det historiske området og gi tilskudd til rehabiliteringer
Proffen:
- Miljøgate med fotobokser og hastighet 30 km/t
Gulskogen idrettsanlegg:
- Utvide idrettsanlegget til høvleritomta, Rødskog skole og sykehjemmet
- Nytt klubbhus med barnehage og knutepunktfunksjoner
Akebakken:
- Lage naturområder til møteplasser, f.eks bålplass, gapahuk ved akebakken
