Det andre arbeidsverkstedet fant sted mandag 16. september. Tema for verkstedet var «Hvilke retninger kan vi gå?».
Verkstedet ble innledet med en presentasjon om medvirkningsprosessen, hvilke lange tanker om utviklingen av infrastrukturen på Gulskogen som ligger bak arbeidet med KDP Gulskogen og prognoser og behov for boligbygging, skole og idrett.
I etterkant av verksted 1 var innspillene til verdier foreslått oppsummert i fire hovedkategorier Hjerte, Gull, Sjel og Historisk forankring. Gruppene ble bedt om å vurdere oppsummeringen og gi innspill til om denne representerer «ditt Gulskogen». Alle kunne legge inn egne verdier hvis de mente at noen mangler og gi innspill til hvordan definisjonen av de foreslåtte verdiene kan styrkes slik at de treffer bedre med hvordan Gulskogen oppleves av den enkelte.
Målet med oppgaven var å sikre at verdiene som ble utviklet på bakgrunn av innspillene i verksted 1 er brukbare og gode som et verdisett for den videre utviklingen av Gulskogen.
Motsetninger i samspill:
Deltakerne scannet en QR-kode for å få tilgang til en felles digital «brain storm»-tavle hvor de kunne gi innspill direkte til de fire verdiene og komme med innspill til andre tema som burde være med.
Innspillene som kom inn i arbeidet med oppgaven er i større grad ønsker for framtiden enn hva som er unikt og viktig på Gulskogen i dag.
Det mest gjennomgående i innspillene er behovet for flere og bedre møteplasser for ulike grupper i samfunnet, spesielt ungdom. Dette inkluderer både organiserte og uorganiserte møteplasser som aktivitetssentre, kafeer, og uteområder, i tillegg til å bevare nærhet til naturen.
Det gjennomgående i innspillene er bevaring av det landlige preget og småhusbebyggelse, samtidig som det legges vekt på variert bebyggelse for å tiltrekke ulike aldersgrupper. Det er også et sterkt fokus på trygge og inkluderende bomiljøer, samt behovet for gode møteplasser og fremkommelighet uten høy biltrafikk.
Det gjennomgående i innspillene er bevaring av historisk småhusbebyggelse og et ønske om bilfrie, gang- og sykkelvennlige områder. I tillegg er det fokus på sosialt samhold gjennom aktiviteter som gatefester og rusleturer, samt et behov for støtte til bevaring og restaurering av gamle bygninger.
Det mest gjennomgående i innspillene er bevaring og bedre utnyttelse av historiske og lokale ressurser, spesielt Gulskogen gård og Sundhaugen, samt skepsis til nye boligprosjekter i åsen.
Du kan lese alle innspillene i padlet (lenke kommer).
Basert på innbyggerinitiativet, materialet fra verksted 1 og allerede identifiserte behov for Gulskogen er det beskrevet tre hovedretninger/scenarier for framtidens Gulskogen:
Det jeg synes er spesielt med Gulskogen, er at vi har en sammenheng mellom marka, de grønne rutene og elvelandskapet. Jeg bruker alle disse områdene når jeg går tur med ungene mine. Vi kan alltid finne på en tur med variasjon, som passer store og små - fra “villmarka” i åsen langs en kronglete sti, til spenning og fysiske utfordringer i de grønne rutene , lek og kreativitet i byromsparkene og lekende læring og oppdagelser langs de blågrønne dragene med sosiale treff langs elva. I tillegg varierer alle disse stedene i hver sesong, og vi har våre tradisjoner! Det som er fint, er at jeg kan “slippe ungene løs” uten bekymring på de grønne ferdselsårene. Det er trygt og i tillegg rikt krydret med opplevelser enten man bruker sykkel eller går på bena. I helgen skal vi på høsttur, og soppsanking og eikenøtt-samling er fast innslag på slike turer. Soppen får vi sjekket av frivillige på Elveplassen, før det blir middag med naboene. Eikenøttene er barnas favoritt, de elsker å finne gode ingredienser fra skogen som kan brukes til jordforbedring i barnas dyrkningshage. I går kom sønnen min hjem med egenproduserte sukkererter - aldri før har jeg sett en så stolt 9-årig småbruker!
Jeg har en sykkel med kurv. Jeg og vennene mine pleier å ha med oss mye rart på sykkeltur, som mat, tyggis, teppe og noe godt å drikke, tegnesaker og sånn. Vi liker å ha piknik eller bare leke med ting vi finner på løkkene som er laget for oss til å leke og bevege oss og finne på masse rart. De beste løkkene er der vi bor selv. Jeg liker vår aller best. For hos oss er det så fint å ha danseleker i trappene og henge i nettet - som om vi var kjempestore edderkopper! Da ser vi faktisk ofte ekte edderkopper også, som har nett i nettet. Vi samler epler også, i Fruktlunden, til innsamlingskurvene. Når vi skriver navnene våre på listen, får vi eplesaft. En gang laget vi eple-fest med Klubben, og hadde overnatting i hengekøyer i den store parken. Vi hadde eplechips, eplekake og eplesaft og eplegrøt. Men det jeg likte best var potetgull og bakt potet som de andre Smådyrkerne hadde laget i bålgropa i parken. Med Smådyrkerne pleier vi å jobbe i pallekarmparken, padle og svømme i elva. Vi har også lært knuter, og vi går skogsturer med rebusløp. Jeg er aller mest glad i å danse, og vi pleier å ha oppvisning for mange av de som bor borte på Fruktenga, sånn som bestefaren til en venn av meg. De er skikkelig koselige og jeg har jo ikke besteforeldre her jeg bor, så da kan jeg heller besøke dem. Kurven på sykkelen min har jeg laget selv, av greinene til et piletre. Det lærte vi en gang vi var på tur med klassen, på elvepromenaden. Vi kunne også lage fløyter og så lagde vi et langt gjerde som erteblomstene kan vokse oppetter. Det var de gamle på Fruktenga som lærte oss alt sammen. Sånne ting skal jeg også lære bort når jeg blir stor.
Bruk beskrivelsene av scenario 1 eller 2 til å diskutere hovedretningen “Blå-grønne Gulskogen”.
Vi var på klassetur til Berlin. Noen av stedene der var litt som på Gulskogen! Mamma har sagt at Berlin var en av inspirasjonskildene da sentrumsbebyggelsen her ble laget. Jeg kan skjønne det, for det var litt samme stemningen. Plutselig er man i et boligområde, hvor folk sitter ute om sommeren på fellesområdene med lange benker, rett ved siden av driver noen og produserer noen svære kabelsneller, og på andre siden av veien er det en kulturskole med masse lyd og larm. Vi bor jo i en dupleks og det betyr vel to? Men det er bare en vanlig leilighet i to etasjer. Vi har hage da. Børge bor i femte, og hans leilighet er faktisk delt i to, men det er fordi foreldrene hans er skilt. Så han og søsteren bor liksom i midten, men så har de to kjøkken og to stuer! Det var veldig rart i begynnelsen syntes jeg, men nå er jeg blitt vant til det. Det som er litt kult, er jo at vi som går på Byggfaglinja kan ha praksis her vi bor, mens alle de andre må ta bussen. Både jeg og Børge har fått jobb, og da kan vi faktisk sove litt lenger og rekke hjemom før trening. Det er fordelen at det ikke bare er boliger her. Jeg synes det er ganske kult, litt som det jeg sa om Berlin. Jeg skal nok prøve å få jobb her etter skolen, og så kanskje jobbe noen år før jeg bestemmer meg for hus eller leilighet. Det er jo det som er så bra her, at vi har UngBo, så vi kan spare opp. Broren min bor sånn nå, og hybelen hans er utrolig fin, med utsikt over elva og alt han trenger på så liten plass. Så henger han på Spiller’n siden det er for liten plass til å ha besøk - og det er gøy å få være med dit. Han skal bli lærer, og har jobb både på Skolen og Klubben mens han går på lærerutdanninga i byen. Jeg skal jobbe med bygninger og kanskje bli god på gamle håndverkstradisjoner. Bestefaren min har lært meg litt allerede.
Vi bor i et gammelt hus langs Nedre Eiker vei. Huset har vært familien siden den gangen det ble bygget, og det gir meg en helt egen glede å holde det ved like siden jeg føler på kontakten til slekten før meg. Da vi skulle etterisolere huset, fant vi rester fra den papirproduksjonen her på Gulskogen, samt gamle aviser og halm. I dag isolerer vi også med naturlige materialer. I min jobb som miljørådgiver for et stort ingeniørfirma, har vi mange spennende oppdrag med å finne beste måte å gjøre byggene energisparende, uten å kaste bort de gamle, naturlige byggematerialene fra den tiden mitt hus ble bygget. Jeg har også hjulpet venner og naboer langsetter Nedre Eiker vei med å oppgradere deres hus til å spare energi. Men de andre var ikke like ivrige som meg til å sette opp solceller i sin tid. Men jeg har nok spart både penger og miljøet en god del på alle panelene jeg installerte i sin tid. For meg som fagperson er det jo litt som forskning på eget liv. Jeg har også laget et veksthus i høyden, som er selvforsynt på vann og varme. Det ser kanskje litt rart ut, men det er jo blitt mer og mer vanlig- og er vel en del av dagens nytte-estetikk. Jeg følte en trygghet over å vite at jeg kan klare meg på egenhånd noen uker, med egenprodusert vann, strøm og mat. Slik tenkte vi også da vi utarbeidet energi- og miljøstrategi for den nye bebyggelse her på Gulskogen. Det er jo ganske flott å se de proffe, store veksthusene i flere etasjer, med kjeller til lagring. Jeg synes den nye bydelen har blitt så flott, og jeg er stolt av at vårt hus nå tilhører det mangfoldige nabolaget inn mot Jernbanepromenaden. Vi går ofte tur langs den indre forbindelsen mellom nabolagene - som vi kaller “Inner’n”. Den er full av frodige, lune rom for lek og møteplasser. Her går jeg tur med hunden vår, hun elsker å gå langs de bølgende gangveiene sog snuse i de mange bakgårdshavene. Vi går en runde, og er innom jernbanepromenaden før vi krysser over Grønner’n ned mot elvepromenaden. Da treffer jeg ofte på kona, som bruker mye tid på markedet hvor hun selger omsøm. Det er nesten blitt en fulltidsjobb, ved siden av jobben på sykehuset. Jeg jobber frivillig på Stua, og tar ofte en liten en med venner etter jobb der.
Bruk beskrivelsen av scenario 3 eller 4 til å diskutere hovedretningen “Særegne Gulskogen”.
Jeg kom hit til Drammen som ung jente og var ny i klassen. Jeg husker hvor vanskelig i starten, da jeg ikke kjente noen. Men jeg og Janne ble fort gode venner, og det er vi den dag i dag. Nå er Janne blitt litt glemsk, men hun husker jo fortsatt meg! Og jeg er glad jeg ikke har måttet flytte til et fremmed sted på mine eldre dager. Janne og jeg går turer sammen, og jeg husker jo alle og gjennom meg husker Janne litt hun også. Hun har den samme gode latteren, og så er hun kjempegod til å huske hvordan Gulskogen så ut før i tiden! Jeg har jobbet på Gulskogen i alle år. På verkstedet var det jeg som passet på å holde orden, i alle fall med regnskap og kundekontakt. Og jeg jobber jo litt fortsatt! Jeg er nemlig vertinne på Klubben, der alle vi på Gulskogen kan finne sammen i felles interesser og hobbyprosjekter. Vi som bor i eldreboligene på Fruktenga er glade for utviklingen her, den er ganske unik fordi det både minner om sånn det var før, med mange fine, store arbeidsplasser, i tillegg til at vi har mange flere grønne plasser å møtes, og mange fler som bor i bygårder, og ikke bare i enebolig. Datteren min bor jo bare i gaten rett bak meg her! Hun og barna spiser i Stuen ofte, og da pleier jeg å møte dem der. De sparer jo både tid og penger på det. I tillegg er det sosialt, og barnas fritidsaktiviteter er jo rett i nærheten. Vi har fått mange nye, smarte samarbeid her på Gulskogen nå, som ikke fantes før. I tillegg til Stuen, har verkstedet jeg jobbet for laget et samarbeid med Klubben. Der kan man låne utstyret deres, som for eksempel til de guttene som skal lage en simulator for lastebilkjøring. På Gulskogen hjelper vi jo hverandre! Akkurat som i gamledager.
Datteren min går til på Småblå Strømsgodset. Jeg er veldig glad for at vi har det tilbudet- som inkluderer alle barn uavhengig av hva inntekten til foreldrene har mulighet for. Hun elsker å stelle med hester. Til meg sier hun at hun drømmer om at vi skal flyte på gård og få vår egen hest. Jeg er dessverre ikke helt typen. Men jeg synes vi har en god blanding av landlig og urbant her på Gulskogen. Et tett og kompakt sted, med mange interessante folk og et stort hjerte og pågangsmot til å bidra på hverandres prosjekter! Strømsgodset er jo ett eksempel, men historielaget er et annet. Begge har de har hjulpet meg mang en gang. Som kunstner har jeg ofte hatt behov for hjelp, men sjeldent har jeg møtt på så mye kompetanse og hjertevarme. Det var en stor hjelp og trøst da vi flyttet hit. Siden datteren min har spesielle behov, ble det for vanskelig i en så stor by. Etter at jeg kom hit, og ble kjent med Historielaget på Gulskogen gård, har jeg lært så mye om denne byen og om Gulskogen som sted. Jeg elsker å ta utgangspunkt i den litt rare blandingen av historiske lag for mine motiver. Jeg jobber jo med tekstil og vev, men var absolutt ikke klar over at det allerede fantes en kjent veverske fra Gullskoen: Ingeborg Arbo, fra Gulskogen gård! Hun fikk vise sin vev under verdensutstillingen i Paris i år 1900- og fikk sølvmedalje! Det er ganske fantastisk å tenke på at dette stedet først bare var natur, så var det spredte gårder, til jernbanen kom med industri og arbeidsplasser og boligene i åssiden. Jeg synes det er så vakkert å tenke på, hvordan historien også vever i det store landskapet. Det snakker jeg med datteren min om når vi rir sammen langs Elvepromenaden vestover. Så kjenner vi på hvordan det urbane slipper, og litt etter litt er vi omgitt av natur og gårdsbruk. Å ha muligheten til å oppleve alt dette, bare noen minutters gange fra hybelen med atelier- det er en kvalitet som ikke finnes på så mange andre plasser.
Bruk beskrivelsen av scenario 5 eller 6 til å diskutere hovedretningen “Varme Gulskogen”.
Hver gruppe fikk tildelt en hovedretning og diskuterte og ga innspill til denne. De ble blant annet bedt om å vurdere om hovedretningen gjenspeiler innbyggerinitiativet og det som kom fram i verksted 1, og foreslå justeringer.
Målet med oppgaven var å hente inn forståelse og få ideer/innspill til hvordan en ideell utvikling av Gulskogen vil kunne «se ut» ved hjelp av fortellinger og bilder.
Forbindelsene i bydelen gir enkel framkommelighet, går på tvers av jernbanen, og er samtidig utformet med lek og opphold, og skaper uformelle møteplasser. Området langs elva har et mangfold av møteplasser, fra små steder å sitte til badebrygge og badstu. Sammenhengen mellom marka, boligene i åsen, jernbanen og elva styrkes. Utviklingen legger vekt på de grønne og naturlige områdene som parken på Gulskogen gård, hundremeterskogen og villaområder med grønt preg.
Det er både arbeidsplasser og boliger tett på hverandre. Det er godt å bo på Gulskogen også underveis i transformasjonen, bl.a. gjennom midlertidige tiltak. Boliger planlegges slik at de gir uformelle møteplasser - gå tur med hunden, stikke ut og leke. Gulskogen har gode tverrforbindelser som det skjer noe langs, grønne lunger er bevart og det er gjort tiltak for å fjerne gjennomkjøringstrafikk. Ny bebyggelse er holdt lavere enn ”Skulpturen”.
Det er boliger for alle med et mangfold av boformer og aktivitetshus for både barn, foreldre og ungdommer. Det er god plass for uorganiserte aktiviteter og mange ulike plasser å møtes på. Det er gjort mer ut av Gulskogen gård, aksen opp til åsen er bevart og Arbojordet er tatt i bruk til idrett, park og fellesskap. Det er et samlet idrettsanlegg, sykehjemmet er endret til idrett og skole og det er lagt vekt på flerbruk og grønt i utviklingen av områder og bygninger.
Gruppene ble bedt om å ta utgangspunkt i de innspillene de hadde til hovedretning og scenario i den forrige oppgaven og tegne innpå kartet hvor de viktigste stedene, forbindelsene og områdene er for å få til en god utvikling av Gulskogen.
Målet med oppgaven var å hente inn forståelse og ideer til hvor og hvordan den ideelle utviklingen av Gulskogen vil kunne plasseres i kartet.
