Varme toner fra demenskoret Gladkoret
De hadde første korøving i mars. Søndag hadde Drammen kommunes demenskor Gladkoret konsert for et fullsatt Drammens teater. Både for koret og for publikum ble konserten en musikalsk reise med både latter, stolthet, vemod og verdighet.
Sist endret:
Men la oss først spole tiden litt tilbake.
– Ja, ja, dere glemmer litt, men tenk så mye dere husker, sier dirigent Arnstein Roch Øverland og henvender seg til de 25 medlemmene i Gladkoret.
Det er onsdag og demenskoret er på øving på Bråta helse- og aktivitetssenter. Det er nok ikke alle som husker at de skal holde konsert om fire dager, og kanskje har noen glemt det igjen dagen etter konserten. Noen har kanskje glemt navnet på datteren eller lurer på hvem han dirigenten er. Men at hukommelsen svikter, er jo en av grunnene til at de er på sangøvelse hver onsdag. Her er det menneskeverdet som settes aller høyest.
Arnstein Roch ØverlandMange glemmer kanskje at vi har øvd på sangene tidligere, men kroppen husker. Og sang utløser endorfiner.
Roch Øverland ser at medlemmene koser seg. Sang gjør noe med dem. De blomstrer og smiler når de synger eller viser seg fram på annet vis. Dirigenten vil vise fram menneskene i koret. For alle har sine historier, og sine egenskaper. Han synes det har vært en utrolig fin reise, fra første øving i mars og fram til i dag.
Latter og varme
Med Gladkoret er samholdet blant medlemmene i koret og deres pårørende det viktigste, det er å ha noe å glede seg til og glede seg over hver eneste uke, det er å kjenne på mestringsfølelsen og lykkefølelsen ved å synge og høre musikk, det er latter og det er den gode følelsen ved bare å være sammen.
At det i tillegg bidrar til å stimulere hjernens hukommelsesfunksjoner, kan bidra til økt konsentrasjonsevne og reduserer stressnivået i kroppen, er på ingen måte en ulempe.
– Initiativet med Gladkoret viser at det er viktig å gjøre noe annet i tillegg til å gi tradisjonelle tjenester til personer med demens. Denne gruppen innbyggere har også behov for et sosialt liv. Sang og musikk viser seg å gi gode opplevelser for mange, sier Jorunn Staavi Larsen, kommunalsjef kultur, idrett og frivillighet.
Sudhir Sharma, kommunalsjef institusjon og hjemmetjenester, er så enig, og han påpeker at aktivitet og sosialt fellesskap er grunnleggende behov for alle mennesker, og for personer med demens er tilrettelagte aktiviteter viktig.
– Personer med demens er ikke en ensartet gruppe av personer, derfor trenger også de et mangfoldig tilbud av aktiviteter, sier Sharma og tilføyer:
– Jeg er både imponert og stolt over våre ansatte som har fått til dette i samarbeid og på tvers av flere sektorer. Dette gir masse inspirasjon, motivasjon og pågangsmot for å skape løsninger på tvers. Gladkoret gir både glede og mestring til de som er en del av det, men også en glede for de som er tilskuere.
Motoren i koret
Hver onsdag setter Anne Merethe Sviggum Frydenlund, frivillighetskoordinator i helse og omsorg i Drammen kommune og Marit Thomassen, kulturkonsulent i Arrangement og aktiv fritid i Drammen kommune fram stoler til rundt 50 personer, de setter fram nyvaskede drikkeflasker til kordeltakerne og legger sangtekster på stolene. I tillegg sørger de for at kaffe, kjeks og kaker er klart til medlemmene og deres pårørende etter øving. Og ikke minst holder de daglig i alt det administrative arbeidet som følger med et slikt tiltak.
Og hver onsdag klokken halv fem møtes Gladkoret og deres pårørende, frivillige, pianist Lasse Guldbransen og dirigent Arnstein Roch Øverland.
– Vi hadde snakket om det i flere år at vi hadde lyst til å etablere et seniorkor, men det var NRK-serien, Demenskoret, som var den utløsende faktoren som gjorde at vi startet koret, forteller Marit Thomassen.
Og det er de glade for. Responsen og entusiasmen har vært, og er, stor. Flere konserter har det blitt siden mars, og flere konserter står i kalenderen.
«Stien»
Etter å ha gått gjennom halvparten av repertoaret til søndagens konsert, spør dirigent Roch Øverland om Lillian Lund Berget (93) vil fremføre et av diktene hun har skrevet selv. Hun har gitt ut en bok og en diktsamling i voksen alder, og det er diktet «Stien» hun skal fremføre – etter litt om og men.
Litt forlegen og usikker stiller hun seg opp ved siden av dirigenten. Det er helt stille på Bråta når Lund Berget fremfører diktet. Den 93 år gamle damen fanger forsamlingen i sin hule hånd med sine vakre ord og sarte stemme.
Stillheten blir brutt av hjertelig applaus og beundrende blikk. Snart skal hun gjøre det samme foran et fullsatt Drammens teater.
Fin tid for begge
Randi Johansen (81) er også en av de omtrent 25 faste medlemmene i Gladkoret. En av de som stråler når hun kommer på Bråta og ser stolene på rad og rekke. Og når hun ser dirigent Arnstein. Kanskje husker hun øvingen når hun er tilbake i leiligheten sin. Kanskje ikke.
– Når vi reiser herfra, kan mamma si: «I dag har vi hatt en fin dag Mette», forteller datteren Mette Hansen. Hun smiler. Det er fint når hun ser at mammaen hennes har det godt.
Mette HansenDe ansatte i landsbyen på Bråta, der mamma bor, forteller at hun alltid er i så godt humør etter øvingene.
Hver uke er de to på øving sammen. Det er en fin tid for dem begge. Hansen forteller at det er godt å prate med andre pårørende. Andre som kan kjenne på de samme følelsene og ha de samme tankene. Andre som står i samme situasjon.
Hun synes de er heldige, og roser initiativet til koret og alle som jobber med det.
Jorunn Staavi Larsen, kommunalsjef kultur, idrett og frivillighet, mener jobben som gjøres er viktig for medlemmene i koret og for de pårørende, og hun er glad for at mottakelsen er positiv.
– Tilbakemeldingene fra både deltagerne selv og deres pårørende er gode, og gleden gis det uttrykk for direkte også under øvinger og konserter, sier Staavi Larsen.
Rungende applaus
Vi er tilbake til teatret og søndagens konsert i Drammens vakreste storstue – på hovedscenen i Drammens teater. Så å si alle de 450 setene i salen er solgt ut, og fra første tone fra klarinetten til Roar Røkeberg, er stemningen satt. Og den stemningen er god.
Det er presentasjoner av alle medlemmene på lerret på scenen, det er korsang, solosang og allsang der hele salen både synger og klapper med. I tillegg gir Emil Solli Tangen konserten et lite musikalsk løft.
Når dirigent Roch Øverland ønsker å ha med Lillian Lund Berget fram på scenen for å fremføre «Stien», må det litt vennlig overtalelse til.
– Er du sikker på dette, sier Lund Berget til dirigenten.
– Ja, dette går så fint. Bare hold mikrofonen tett på haken så blir det bra.
Også denne gangen fanger hun publikum i sin hule hånd. Med ordene, sjarmen og stemmen. Ikke overraskende mottar hun den samme applausen som fire dager før.
Stolt og rørt
– Det var en stor opplevelse å se hvordan små steg i arbeidet med å skape Gladkoret har gitt så store resultater, sa Sudhir Sharma etter konserten.
Både han og Jorun Larsen synes opplevelsen i teatret var stor.
– Det var fantastisk og rørende å se koret i aksjon nå etter noen måneder med aktivitet, ja hele produksjonen var svært god. Vi er stolte over å ha folk i våre virksomheter som kan levere noe sånt, sier Jorunn Staavi Larsen.
Mette Hansen satt ved siden av mammaen sin på scenen under konserten. Hun så kormedlemmer som smilte og koste seg. Hun opplevde et entusiastisk publikum og en dirigent som elegant og med list holdt tråden og bandt konserten sammen.
– Jeg får gåsehud bare av å prate om det. Det var så fint. Jeg er bare et stort smil, sa Mette Hansen noen dager etter konserten.
– Det er gode minner. Og det er noe med å gripe dagen og kose seg der og da.
