Unikt prosjekt med sesonglagring av solenergi

Det er ikke et hvilket som helst anlegg for lagring og fangst av fornybar energi som er tatt i bruk på Fjell i Drammen. Sesonglagring av varmeenergi blir kalt GeoTermos, og den får energi fra solceller og varmepumpe. Dette er helt unikt og prosjektet har vakt oppsikt både internasjonalt og nasjonalt.

BILDE: Flagget til toppTrond Haugan, Geir Andersen og Rune Simensen.
BILDE: Flagget til topps for overingeniør Trond Haugan, vedlikehold og miljøsjef Geir Andersen og overingeniør Rune Simensen. De har designet og bygd et anlegg som henter energi og lagrer det til seinere bruk. Det første i sitt slag i landet.  Alle tre jobber ved Drammen Eiendom KF.

Økonomiske fordeler

Montering og igangkjøring av varmepumpen, solceller og bygging av GeoTermos har blitt gjort samtidig med prosjektet Fjell 2020. Fjell 2020 er etablering av aktivitetshus med flerbrukshall, bibliotek, rehabilitering og utvidelse av Fjell skole. Disse byggene vil få varmeenergi fra det innovative energianlegget.

Løsningen med GeoTermos vil medføre store økonomiske fordeler da det ofte er høy pris på energi og effekt i vinterhalvåret.

 Trond Haugan med illustrasjon.
BILDE: Overingeniør Trond Haugan har laget denne illustrasjonen for å forklare hvordan energien fra sol og luft blir lagret for siden og benyttes til oppvarming av bygningene.

Null klimautslipp og skryt

GeoTermosen, som skal magasinere varmen i sommerhalvåret, består av 100 lagringsbrønner i fjellet, hver er 50 meter dyp. Brønnene er satt i sirkel med relativt tett avstand. GeoTermosen ligger under parkeringsplassen ved Fjell skole.

For å varme opp brønnene benyttes to solenergisystemer: 125 m2 med solpaneler som lagrer høytemperert varme direkte i brønnene, mens 1000 m2 solceller sørger for strømproduksjonen som skal til for å drifte en CO2 varmepumpe som henter varmeenergi fra uteluften. Både bygningsmassen og GeoTermos er spesialdesignet for å fungere optimalt sammen.

– Spesielt driften av varmepumpen er en genial sak. Det er en lur måte å lade opp varmelageret i fjellet på, sier Randi Kalskin Ramstad som er tilknyttet NTNU.

Randi Kalskin Ramstad
BILDE: Randi Kalskin Ramstad var med på beregninger og beskrivelser av konseptet før det startet. Hun er rådgiver i Asplan Viak AS, og er også tilknyttet Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU. Foto privat.

Ramstad skryter av det Drammen Eiendom har fått til.

– De har en helt unik kompetanse på løsninger og er helt i front i Norge.  De har et lite, men svært kompetent miljø som driver utviklingen videre, sier førsteamanuensis Randi Kalskin Ramstad.

Solpaneler
BILDE: 125 kvadratmeter med solpaneler. I tillegg er det 1000 kvadratmeter med solceller som er på taket av skolebygget.

Betydningen for miljøet

Det unike med GeoTermos-løsningen er at solenergien, som høstes i sommerhalvåret, benyttes til oppvarming av bygningsmassen om vinteren. Alt kun basert på egenprodusert energi.

Varmepumpen drives av naturlig CO2. I motsetning til el-batterier, har GeoTermos ingen negative miljøkonsekvenser.

– En betydelig del av energibruken i norske bygg går til oppvarming. Når denne varmeenergien kan produseres uten klimautslipp, og uten å belaste strømnettet ved store effektbehov, vil GeoTermos være en viktig del av klimaomstillingen, mener Geir Andersen, vedlikehold og miljø sjef.

Forskningsprosjekt

Drammen Eiendom KF er et foretak eid av Drammen kommune. Geir Andersen med kollegaer har designet og utviklet GeoTermos, som er basert på en idé fra Canada.  

Geir Andersen
BILDE: Vedlikehold og miljø sjef Geir Andersen viser hvor energien går ut av det tekniske huset og ned til lagring under parkeringsplassen.

Drammen kommune er den første i Norge med et slikt anlegg i full drift. Ofte benyttes overskuddsvarme fra avfallsforbrenning på anlegg av tilsvarende størrelse som det på Fjell, men her brukes kun egenprodusert solenergi til oppvarming.

Drammen Eiendom søkte midler hos Enova og fikk fire millioner kroner til de innovative planene. Prosjektet er en del av forskningsprosjektet RockStore, som har stor deltagelse fra mange forsknings- og universitetsmiljøer som Norwegian Research Centre, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU, Kungliga Tekniska Högskolan og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Samt fra forskning i Sverige, Norges vassdrags- og energidirektorat, Enova og flere representanter fra byggeiere og industrien forøvrig.

Dette gjør at prosjektet vil bli grundig vurdert, der erfaring, formidling og overføring av kunnskap til andre er en svært viktig del. GeoTermos-prinsippet, med det termiske batteriet i fjellet, og bruk av egenprodusert energi, er en arealeffektiv løsning og derfor spesielt aktuelt for mange utbyggingsprosjekter i kommuner, byer og tettsteder.

Beregninger i forkant forteller at dette er et lønnsomt prosjekt.

– Evalueringen vil vise oss hvor mye energi som berget under parkeringsplassen på Fjell skole kan magasinere og hvor stor effekt som kan tas ut. Det vil ta seks måneder til ett år før vi får gode svar, avslutter Randi Kalskin Ramstad, som skal være med på å evaluere.

I fremtidens energisystem vil en stor andel av energiproduksjonen være basert på fornybare energikilder med varierende og uforutsigbar produksjon. Lagring av energi vil være helt avgjørende. Prosjekter som GeoTermos kan tilpasses og skaleres ulike prosjekter med forskjellige behov.

Rune Simensen
BILDE: Overingeniør Rune Simensen har hatt ansvaret for den databaserte løsningen. Her titter han inn i styringstavlen, denne styrer hvor varmen skal gå og hva som skal lagres. 

Hva står på programmet framover?

De ansatte ved Drammen Eiendom jakter stadig nye prosjekt. Tidligere har de bygd Norges første passivhus-skole på Marienlyst. Frydenhaug skole er Norges første null-energibygg. Termisk energilagring er det siste prosjektet.

Hva de tenker nå – det er en hemmelighet! 

Lenke: