Ungdata er en undersøkelse som fortas hvert fjerde år som viser viktige sider ved hverdagen til barn og unge. Resultatene fra årets undersøkelse utgjør et nullpunkt for den nye kommunen.
Ungdata undersøkelsen i Drammen er gjennomført med barn i alderen 10-12 år (Ungdata junior), og med ungdom fra 12-19 år (Ungdata). Det er første gang undersøkelsen gjennomføres i Drammen kommune etter kommunesammenslåingen.
– En rask konklusjon av undersøkelsen er at majoriteten av Drammens barn og ungdom har det bra. De drikker mindre, røyker mindre og de er aktive. 26 % av elevene i ungdomsskolen sier at det er mindre stress i hverdagen nå enn før korona, ifølge svarene i rapporten.
For å se hele undersøkelsen gå til Ungdata.no.
– Det er første gang vi har rådata på hvordan barn og ungdom i Drammen kommune har det etter kommunesammenslåingen. Statistikk i denne undersøkelsen kan ikke sammenlignes med tidligere undersøkelser gjort i Svelvik, Nedre Eiker eller Drammen kommune. Dataene som nå foreligger er et nullpunkt for oss, sier Kebel Marin Fleites, som er rådgiver i Drammen kommune med ansvar for Ungdata.
Grunnen til at det ikke kan trekkes en sammenligning er at Drammen kommune er et nytt geografisk område, tidligere undersøkelser er blitt gjennomført på ulike tidspunkt, bevegelsesmønsteret er endret og likeså transportmønsteret.
– Ungdata utgjør en viktig kilde for kommunen til å skaffe seg kunnskap om faktorer og utviklingstrekk som kan ha innvirkning på ungdommenes helse. Resultatene gir kommunen anledning til å kunne arbeide, planlegge og utforme tjenester med utgangspunkt i målgruppens behov, sier Siri Sørensen, kommunalsjef for programområdet Forebyggende tjenester.
Ifølge nasjonal statistikk bor 15,1 % av dem i alder 0-17 år i familier med vedvarende lavinntekt. Omtrent 4% av ungdomsskoleelevene svarer at familien stort sett, eller hele tiden har hatt dårlig råd de to siste årene. Det kan være flere grunner til at ungdommene ikke opplever at foreldrene har dårlig råd, men undersøkelsen utdyper ikke i det.
Nesten hver femte elev krysser av for at foresatte mangler penger til å betale for deres fritidsaktiviteter. Det undersøkelsen ikke svarer på; er om det er fordi fritidsaktiviteter er dyrt, eller om det er fordi familiene har dårlig råd?
Drammen kommune er pilotkommune i satsingen på Fritidskortet. En ordning der barn og ungdom får 1000 kroner i halvåret som de kan bruke på én eller flere organiserte fritidsaktiviteter. Fritidskortet startet opp i august 2021, så ungdommer som har svart på undersøkelsen har ikke fått tatt i bruk kortet enda.
– Målet med Fritidskortet er å bidra til økt deltakelse og inkludering. Vi har stor tro på at dette vil påvirke barn og ungdoms fritid i positiv retning. Fritidskortet dekker faste organiserte fritidsaktiviteter som skjer minst åtte ganger i halvåret, sier rådgiver Kebel Marin Fleites, som har ansvaret for Fritidskortet.
Digitale medier spiller i dag en sentral rolle i ungdoms hverdag – både for skolearbeidet og det sosiale livet. Teknologien gjør at barn og unge kommer i kontakt med jevnaldrende.
Fra begynnelsen på 90-tallet, og til nå, viser undersøkelser at ungdommene generelt i tilbringer mer tid hjemme. Mange bruker mye av sin fritid på internett, og for den enkelte ungdom kan det ha store sosiale konsekvenser å ikke være til stede. Samtidig har digitale medier gjort ungdommenes verden større. Dette betyr at hvem de kommer i kontakt med, og hvilke impulser de får, i mindre grad begrenses av det geografiske stedet der de vokser opp.
«Utenom skolen, omtrent hvor lang tid bruker du foran skjermen i løpet av en dag?» Det er ett av spørsmålene i Ungdata undersøkelsen. I gruppen som bruker 4 timer eller mer på skjerm i løpet av en dag skiller drammensungdommen seg ut fra nasjonalt snitt. Over 52 % av unge i ungdomsskolen, bruker mer enn 4 timer på skjerm daglig. Landsgjennomsnittet ligger 16 % lavere.
For de i gruppen Ungdata junior har 9 % flere barn enn landsgjennomsnittet mer enn 4 timer foran en skjerm hver dag utenom skolen. Andelen utgjør mer enn en av fire barn i Drammen. Om drammensungdommens bruk av pc og mobil er positivt eller negativt er ikke en konklusjon som kan trekkes ut av undersøkelsen.
Egenvurdert helse er en viktig indikator som også brukes til å overvåke befolkningens helsestatus over tid. Nasjonalt svarer rundt to av tre elever i ungdomsskolen at de er fornøyde med helsa si, mens nær én av fem er misfornøyd. Gutter er i gjennomsnitt noe mer fornøyd med egen helse enn jenter. Det er ikke ulikt bildet som gjelder for unge i Drammen.
Psykiske helseplager kartlegges på to måter. Andelen som oppsøker legen fordi de sliter psykisk og de som opplever psykisk helseplager. Tallene viser at jenter opplever psykiske plager oftere enn gutter. Generelt opplever drammens ungdom å være mer plaget psykisk enn gjennomsnittet for landet, men Drammens situasjon er ganske likt andre store kommuner.
Andelen som har hatt mange psykiske plager siste uke er 9 % for gutter og 26 % for jenter på ungdomstrinnet i Drammen.
Unge jenter opplever også oftere å ha fysiske plager enn gutter. Omtrent 20 % av Junior jenter svarer at de har hatt hodepine siste måned, for jenter i ungdomsskolen er andelen neste 40 %. For guttene er det henholdsvis 11 og 18 %. Fornøydhet med livet daler jo eldre ungdommene blir.
Nesten det samme bildet vises om helseplager ses under ett. Jo eldre jentene blir, jo oftere rapporterer de om hodepine. Trenden er ikke like sterk for guttene.
Et hyggelig funn i Ungdata-undersøkelsen er at på ungdomstrinnene har de færreste begynt å drikke alkohol. Flere i Drammen enn nasjonalt har aldri eller bare få ganger smakt alkohol. Det er minimale forskjeller på unge i Drammen og nasjonalt som har vært påvirket av alkohol siste året. Majoriteten får ikke lov til å drikke av sine foreldre. Tallene viser en endring jo eldre ungdommene blir.
2 % av drammensungdommene røyker og det er på linje med resten av landet.
Bruken av snus ligger også på 2 % for drammensungdommen. Det er 1 % mindre enn andre kommuner det er naturlig at vi sammenligner oss med.
Resultatene viser at ungdommene i Drammen har opplevd pandemien ulikt. Når de svarer på om koronatiden påvirket deres liv negativt eller positivt så sier 50 % at pandemien har påvirket dem negativt.
39 % av ungdomsskoleelevene opplever at familien har gjort flere hyggelig ting, enn før koronatiden. 26 % rapporterer om mindre stress når undersøkelsen ble gjennomført enn før pandemien.
Kommunen gjennomførte Ungdata junior (5-7 trinn) og Ungdata (8-10 trinn) i mars 2021. Begge undersøkelsene er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale anonyme spørreundersøkelser, for alle kommuner og fylkeskommuner i landet. Undersøkelsene innebærer at skoleelever svarer på spørsmål om ulike sider ved livet sitt. Undersøkelsene foregår i skoletiden og gjennomføres elektronisk. Ungdata junior er en kortere versjon og retter seg mot barn i alderen 10–12 år.
Undersøkelsen ble gjennomført på alle offentlige skoler i kommunen. Svarprosenten var på 82 (Ungdata Junior) og 80 prosent (Ungdata). Med høyest deltakelse blant de yngste.
Det var frivillig å delta og deltakerne kunne selv velge hvilke spørsmål de skulle svare på.
Skolene har lagt godt til rette for at gjennomføringen skulle være trygg. Helsepersonell var til stedet for de deltakerne som hadde behov for å snakke med noen i etterkant.
Ungdata junior er en kortere versjon enn den de eldste gjennomførte.
Ungdata undersøkelsen ble også gjennomført på videregående skole for elever i Vg1 til Vg3. Det er Viken fylkeskommunen som har ansvar for Ungdata på videregående skoler.
