Rådmann Elisabeth Enger har lagt fram forslaget til handlings- og økonomiplan for perioden 2023-26 og budsjett for Drammen kommune i 2023. Kommunene har nå svært stramme økonomiske rammevilkår, og dette preger også drammensbudsjettet.
Drammen kommune har fra før en stram økonomi og har vært gjennom flere runder med innsparinger. Regjeringens forslag til statsbudsjett forsterker disse utfordringene.
– Alle merker at prisene på varer og tjenester stiger. Det gjør også kommunene. I tillegg påvirkes også kommuneøkonomien av et økende rentenivå, sier rådmann Elisabeth Enger.
Regjeringen viser til at kommunene har hatt ekstraordinære skatteinntekter de siste årene og at de må regne med å tære på oppsparte midler.
– Ja, det stemmer at vi har hatt høyere inntekter enn budsjettert de siste årene, og disse økte inntektene er satt inn på kommunens disposisjonsfond istedenfor å øke driftsnivået. Det er derfor rom for å saldere budsjettet med midler fra disposisjonsfondet i denne omgangen. Men det er begrenset hvor lenge kommunen kan finansiere prisveksten og et for høyt utgiftsnivå ved bruk av oppsparte midler, sier rådmannen.
Drammen kommunes rammetilskudd påvirkes også i stor grad av demografiske endringer. På grunn av nedgang i barnetallet foreslår rådmannen store nedtrekk i rammene for både skole og barnehage, særlig fra 2024 og utover. Helse- og omsorgstjenestene får økte rammer på grunn av økte behov og flere brukere. I 2023 er det særlig tjenestene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som får økte rammer.
– Det vil være store utfordringer fremover knyttet til å levere gode tjenester til en stadig økende brukergruppe innenfor helse og omsorg. Ett grep vi allerede har tatt er å dreie tjenestene mer over til hjemmebasert omsorg, sier Enger.
– Det vil også være svært krevende for skoler og barnehager og tilpasse seg til strammere rammer som følge av nedgang i barnetallet, fortsetter hun.
– De store endringene vi nå står overfor krever at det gjennomføres grundige prosesser. Dette forutsetter et godt samspill mellom politikk og administrasjon og mellom kommunen og innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner, understreker rådmannen.
– Kommunens ordinære løpende driftsinntekter, skatt, rammetilskudd og inntekter fra gebyrer mv strekker ikke til for å få balanse, og det er økt utbytte fra selskaper og bruk av fond som sikrer et positivt netto driftsresultat. Dette er ikke en varig løsning, og rådmannen varsler derfor i budsjettet at kommunen må redusere driftsnivået med 135 millioner kroner i 2025 og 150 millioner kroner i 2026 for å ha en bærekraftig økonomi, påpeker Enger.
Elisabeth Enger sier at Drammen kommune forventer et ekstraordinært stort utbytte i 2023 på om lag 250 millioner kroner, og legger til at uten økt utbytte, bruk av disposisjonsfondet og nye innsparingskrav ville driftsresultatet vært negativt for kommunen gjennom hele planperioden.
Med strammere tider er det viktig at kommuneplanens samfunnsdel og temaplanene er på plass, som grunnlag for prioriteringer. Rådmannen har på bakgrunn av kommunens viktigste styringsdokumenter foreslått følgende tre hovedsatsinger ved fremleggelsen av forslaget til handlings- og økonomiplan:
– Tiltak innenfor disse prioriteringene må gjennomføres innenfor stramme rammer. Nye satsinger får i liten grad friske penger, men må realiseres gjennom økt tverrfaglig samarbeid og nye arbeidsformer, forklarer Enger.
Det er også betydelig usikkerhet knyttet til investeringene som kommunen er i ferd med å gjennomføre eller planlegger å gjennomføre.
– Bybrua skal stå ferdig i 2025, og det er umulig å si noe sikkert om hvordan prisutviklingen vil være i byggeperioden. I handlings- og økonomiplanen er kostnadsanslagene oppdatert til 2023-priser, og ny styringsramme for prosjektet er nå i overkant av 1,6 milliarder kroner, sier rådmannen.
På investeringsbudsjettet er det satt av en ramme for investeringer i plasser for heldøgns omsorg, som kan være både omsorgsboliger og sykehjem. Rammen er 125 millioner kroner i 2023 og 225 millioner kroner i årene deretter. Det er forutsatt av Fredholt og Gulskogen prioriteres. Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne må også prioriteres i planperioden. I tillegg er Veiavangen ungdomsskole satt opp med midler fra 2025.
– I rådmannens forslag finansieres økte investeringer av økt utbytte, salg av eiendom og bruk av disposisjonsfond. Men det er usikkerhet knyttet til kostnadene ved å etablere mange nye plasser for heldøgns omsorg. I regjeringens forslag til statsbudsjett er dessuten det statlige investeringstilskuddet til sykehjem og omsorgsboliger tatt ut i 2023. Dette kan gjøre slike investeringer vesentlig dyrere for kommunens del, men det har foreløpig ikke kommet signaler om hvordan dette blir fra 2024 og utover, avslutter Elisabeth Enger.
