Slik blir det på Kvarteret på Konnerud
Kvarteret på Konnerud er nå klar til å ta imot nye beboere. De neste ukene flytter de første leietakerne inn i de nye boenhetene.
Sist endret:
Det som tidligere var lokalene Fredholt bo- og servicesenter, er nå bygget om til boenheter for personer med demens og kognitiv svikt. Foreløpig kalles de nye boenhetene Kvarteret på Konnerud.
Kommunalsjef for hjemmetjenester og institusjon, Sudhir Sharma, er glad for å kunne møte behovet til vår stadige aldrende befolkning med tilrettelagte boenheter for personer med demens og kognitiv svikt.
– Vi blir betydelige flere eldre i årene som kommer, og mange trenger kommunens hjelp og tjenester i tida framover. Samtidig ønsker både vi og innbyggerne at flere skal klare å bo hjemme. Kvarteret på Konnerud er en boform til de som trenger trygge rammer, men som fremdeles klarer en god del selv, sier Sharma.
Kvarteret på Konnerud har 28 boenheter fordelt på to etasjer, og hver boenhet er på underkant av 30 kvadratmeter. Alle enhetene består av kombinert soverom og oppholdsrom med eget bad. Det er felles vaskeri og kjøkken, og felles arealer for måltider og aktiviteter. Det er rett og slett et bofellesskap tilrettelagt for personer med demens. Ellers mottar leietakerne hjemmetjenester som de også ville ha mottatt i en annen boform eller hus.
– Det viktigste i utviklingen av dette konseptet, er at det er en boform som dekker et behov i omsorgstrappen. Det vil si et trinn mellom hjemmetjenesten og sykehjem. Det vil være et spesielt fokus på å legge til rette for privatliv, sosialt samvær, egenmestring, trygghet og frihet, forteller Sharma og fortsetter:
– Vi har tidligere god erfaring med dette konseptet fra Kvarter Helleristningen på Åskollen. Selv om bygningsmassen der er forskjellig fra Kvarteret på Konnerud, er innholdet og hvordan vi legger til rette for at leietakerne skal oppleve et godt tjenestetilbud, det mest betydningsfulle.
Trygge rammer
Boformen har en trygghetsbemanning hele døgnet, hvor de ansatte i hovedsak skal sørge for trygghet, mat og trivsel.
Kari Johanne Tønnesen har vært prosjektleder for kommunalområdet hjemmetjenester og institusjon i ombyggingen. Hun forteller at utformingen av leilighetene er tilpasset målgruppen, og det er tilrettelagt for velferdsteknologi som skal tilpasses den enkeltes hjelpebehov.
– Det er viktig for oss at boligområdet er utformet slik at det bidrar til frihet og trygghet for alle som bor her. I tillegg er det lagt stor vekt på at det skal være hjemmekoselig og lunt.
De som leier en boenhet skal ha mulighet til å være i aktivitet og opprettholde funksjon, noe som er betydningsfullt for trivsel og livskvalitet. Både vaskeri, tilgang til kjøkken, schufflebord, spillavdeling og et lite bibliotek er noe alle leietakerne kan benytte seg av.
Hvordan boenhetene og fellesarealene er utformet, er heller ikke tilfeldig:
– Alle eldre mister uansett noe funksjon, man ser f. eks dårligere enn tidligere. Derfor er det helt vesentlig å få kontraster inn i design og interiør for at det eldre øyet skal kunne manøvrere seg i boligene, forteller Tønnesen.
Boenhetene er malt med kontraster på dører og dørstokker for at de enkelt skal finne fram, og toalettsetene er svarte i stedet for de originale hvite for at de skal være enklere å se. Det skal være lettere for den eldre å være aktiv og klare mye selv, i stedet for å trenge hjelp til å f. eks gå på do.
Et levende hus
Virksomhetsleder Liv Busland og avdelingsleder Elin Gunilla Martinsson, ser fram til å ta imot de første beboerne i ukene som kommer. De ønsker seg et levede hus, hvor pårørende også kan ha en aktiv rolle.
– Vi vil at folk skal bruke huset. Her kan du som pårørende komme å bruke felleskjøkkenet for å lage en ekstra god bursdagsmiddag, eller du kan komme på besøk og bruke et av de felles oppholdsrommene hvis du vil det. Vi ønsker å skape et fellesskap med leietakerne her som skaper trivsel og som gjør at de kan bo her livet ut, forteller Martinsson.
