Har sett på hvorfor få brukte stemmeretten sin
To elever fra Drammen videregående skole har forsket på den lave valgdeltakelsen på Fjell under kommunestyrevalget i 2023. Mandag presenterte de funnene for ordfører Kjell Arne Hermansen.
Sist endret:
– Dette er kjempebra, og en veldig viktig jobb, sa ordfører Kjell Arne Hermansen om det Delina Kaleab Okubay og Ajla Zeckanovic har funnet gjennom sitt arbeid.
Mandag hadde han besøk av de to elevene på sitt kontor og lyttet til hva de to engasjerte jentene kunne presentere.
Hermansen synes det er bekymringsfullt at valgdeltakelsen var så lav som 33.8 prosent i høst. Som leder av valgstyret i Drammen kommune tar han med seg flere av punktene fra elevenes oppgave i valgstyrets videre arbeidet fram mot neste valg.
Vet ikke at de kan stemme
Delina Kaleab Okubay og Ajla Zeckanovic jobbet som demokratiguider før valget høsten 2023. Demokratiguidene i Drammen var et samarbeid mellom Drammen videregående skole og Drammen kommune, der elever var ute blant folk og pratet om demokrati, stemmerett og hvorfor det er viktig å bruke stemmeretten sin.
Skal motivere folk til å stemme
De to elevene oppdaget at mange de pratet med, ikke skulle stemme. Og de oppdaget raskt at mange ikke visste at de hadde stemmerett. Andre visste ikke at det var valg eller hvor de kunne stemme, og noen synes det var vanskelig å vite hva de skulle stemme.
– Vi så at dette var et stort problem og ville forske mer på hvorfor så mange ikke bruker stemmeretten sin, forteller Okubay og Zeckanovic.
Snaue ti måneder senere har de forskningsdokumentet klart.
Spurte foreldre
Okubay og Zeckanovic har gått grundig til verks for å kunne svare på problemstillingen i oppgaven: Hva er bakgrunnene for at Fjell har Norges laveste valgdeltakelse?
For å få svar på dette måtte de være kreative. For å komme i kontakt med innbyggere med en annen bakgrunn enn norsk, ble løsningen å bruke medelever. De ba klassekamerater stille ulike spørsmål til sine foreldre – på deres morsmål. Svarene kom tilbake til dem oversatt til norsk av klassekameratene.
– Noen synes det er vanskelig å prate om dette, så det var ingen enkel jobb, forklarer Zeckanovic og fortsetter:
Ajla ZeckanovicFlere kan føle på en redsel for at det kan få konsekvenser dersom de ytrer seg om politikk.
Hun forklarer at spørsmålene de stilte derfor handlet om valgdeltakelse, og ikke om politikk.
Det vanskelige språket
Språkbarrierer var den viktigste faktoren til den lave valgdeltakelsen, skriver elevene i rapporten. Det gjør at innbyggerne ikke forstår hva de ulike partiene står for – noe som gjør det vanskelig å vite hva de faktisk skal stemme.
Da lar de heller være å bruke stemmeretten.
I tillegg mener de at mangel på informasjon om valget var en faktor som gjorde at få stemte, og at bedre informasjon og merking rundt valglokalene ville gjort det enklere for innbyggerne i kommunedelen å finne fram.
Et annet viktig punkt var at noen ikke opplevde tillit til politikerne og systemet.
– Noen opplever at deres stemme ikke ble hørt, og at det derfor ikke var noen vits i å stemme, forteller Okubay.
Veldig takknemlige
De to videregående-elevene synes det var spennende og interessant å besøke ordføreren, og få lov til å presentere funnene for ham.
– Vi er veldig takknemlige for å kunne komme hit og fortelle om dette. Det var veldig hyggelig, sier Zeckanovic.
Delina Kaleab OkubayJeg er glad for at vi kan være med å påvirke i så ung alder.
– Takk for besøket og takk for at dere bidrar til å slå ring om det viktigste vi har, demokratiet, sa ordfører Hermansen da jentene var på vei ut fra kontoret på rådhuset.
