Naturens magi i klasserom og skolegårder

I mars spikret elevene ved Danvik skole sine første pallekarmer og sådde sine første frø. På Hallermoen og Vestbygda smakte grønnsakssuppa, laget på selvdyrkede grønnsaker, bedre enn noen gang. Gjennom prosjektet Grønne Klasserom ser lærerne at elevene og plantene blomstrer side om side.

Sist endret:

Det vokser og gror i mange klasserom og i mange skolegårder om dagen. Eller, akkurat nå er det på hell, men jeg lover, det har vært både grønt, gult, oransje, rødt og brunt. Fra tidlig i vår, gjennom sommeren og utover høsten har elevene fulgt nøye med på alt som spiret og grodd i klasserom, pallekasser og i kjøkkenhager. Elever har plantet og sådd, gravd, vannet og høstet.

en jente skreller gulrøtter over vasken
SNART MAT: Egendyrkede gulrøtter snart klare for suppa.

Samtidig har de regnet, de har lært om hva som skal til for at det gror, jobbet praktisk, sanset, mestret og de har vært i aktivitet. Og som en av flere prikker over i-en, de har laget mat og drikke av grønnsaker og urter de selv har dyrket frem. 

Naturen som kunnskapskilde

– Vi ser at elevene får et eierforhold til dette, sier Linda Omre, ansvarlig for Grønne Klasserom ved Danvik skole. Danvik er en av skolene som er ferske i prosjektet, og denne dagen arena for samling av ressursgruppa til Grønne Klasserom.

Elever kommer til så fort hun setter i gang ulike prosjekt ute. 
– De er veldig nysgjerrige og ivrige, sier Omre og forteller videre at denne uken har de satt løk, dekket dyrkingskassene med blader og gjort klart til vinteren. Og neste år, da skal det bli enda flere planter og enda grønnere skolegård.

Grønne Klasserom skal bidra til at barnehagebarn og skoleelever får mer praktisk, fysisk aktiv og tverrfaglig læring. Enkelt fortalt handler det om at undervisningen skal være aktivitetsbasert og utforskende, og man skal inkludere natur og bærekraft i undervisningen. 

en mann og to damer står og prater og ser på en plantekasse
DET GROR: Henrik Skaug, Inger Grimm og Linda Omre utenfor Danvik skole.

Grønne Klasserom kan innebære alt fra fysiske skolehager til vekstprosjekter i klasserommene og det kan være pallekarmer eller drivhus i skolegårder. Målet er å skape nysgjerrighet og lærelyst for naturen, klima og bærekraftig utvikling gjennom praktisk og utforskende læring – som gir mange muligheter for variert og tverrfaglig undervisning.

Man lærer av å se store (og noen ganger bitte små) sammenhenger i naturen og verden. Alt henger sammen med alt. Hovedmål for undervisningen er at man blir glad i naturen og jordkloden vår, som nettopp er grunnlaget for alt. 

Finner roen

– Vi ser at mange finner roen, sier Henrik Schau, sosialfaglig medarbeider ved skolene Hallermoen og Danvik.
Han ser hvordan flere elever finner ro i praktisk arbeid, være seg snekring av kasser, trilling med trillebår, planting, graving eller bare å observere og sanse.

Elevene følger med der noe spennende skjer. Ekstra gøy er det jo å «tjuvsmake» på spiselige planter. Jeg ser de gjør det når de tror ingen ser.

Henrik Schau

Han tror at elevene oppfatter dette som ekte på et vis. 

– Vi gjør noe på ordentlig og skaper noe sammen som lever og vokser. Så dør det og blir borte. Barn er opptatt av sammenhenger og relevans til sitt eget liv når de skal lære nye ting, sier Schau.

Han opplever at gjennom Grønne Klasserom skapes en felles referanse og erfaring som barna kan knytte nye kunnskaper og ferdigheter til.

– Alt gjennom å oppleve. Det skaper ro.

En undervisningsform

Foreløpig er skolene Hallermoen, Danvik, Vestbygda, Brandengen, Konnerud, Åssiden og Gulskogen med i prosjektet Grønne Klasserom, som er finansiert av midler fra Sparebankstiftelsen Dnb.
Og flere har skoler har vist sin interesse.

Prosjektleder Inger Grimm, er glad for at flere og flere av skolene i Drammen kommune melder sin interesse for Grønne Klasserom. 

Grønne Klasserom har blitt en undervisningsform. En utforskende tilnærming til læring.

Inger Grimm

– Det er noe som innlemmes i skolehverdagen. Det er ikke noe i tillegg til alt det andre som gjøres på skolen.  Å jobbe med Grønne Klasserom-tematikk er i stedet for tidligere teoretisk tilnærming til fag.

En dame viser fram et frø foran mennesker rundt et bord
OPPLÆRING: Inger Grimm holder nettverkssamling for skolene som er med i Grønne Klasserom.

Fellsskap og utforskning

Rektorene ved skolene Vestbygda, Hallermoen og Danvik, Monica Haugan, Ingvild Waage og Øyvind Lybæk Hansen mener Grønne Klasserom er en fantastisk måte å jobbe på. Gjennom prosjektet opplever elever læringen som praktisk, relevant, utfordrende, variert og aktiv (også kalt PRUVA  ), som er en viktig ambisjon i Drammensskolen. 

– Grønne Klasserom er samarbeid, felleskap, kreativitet, utforskning, mestring og naturglede i skjønn forening, sier Ingvild Waage og fortsetter:

– På Hallermoen har vi dyrket alt fra bladgrønt, grønnsaker, blomster og vekster gjennom årstidene, laget meitemarkterrarium og selvvanningssystemer av gjenbrukte melkekartonger. Med et økt fokus på bærekraft og gjenbruk skapes grønne gleder både ute og inne. 

På Vestbygda har de syv pallekarmer de har dyrket frem gulrøtter, squash, tomater, sukkererter, solsikker, ringblomster og poteter i. 
– Elevene har vært med hele veien. De stortrives med det, sier Randi Ebbestad ved Vestbygda skole. Hun er ansvarlig for Grønne Klasserom på Vestbygda. 

– Det å ha både blomster og grønnsaker i skolegården gir elevene en helhetlig opplevelse – skjønnhet og nytte går hånd i hånd, og Grønne Klasserom inspirerer til både stolthet og miljøbevissthet, sier Øyvind Lybæk Hansen.

Det inspirerer til både stolthet og miljøbevissthet.

Øyvind Lybæk Hansen
grønne planter i pallekarmer i forgrunnen av Danvik skole
DET GROR: Fra grått til grønt på Danvik skole.