Det legges opp til å bygge boliger i og nært sentrum og senterområder i kommuneplanens nye arealdel. På den måten kan man bruke infrastruktur og kollektivtransport som allerede finnes, og gjøre det enklere for folk å sykle, gå eller ta buss/tog.
I den nye arealplanen legges det i stor grad opp til å fortette i områder hvor det allerede er boliger. Gjennom planen vil Drammen kommune prioritere vekst og utvikling i bysentre, tettsteder, nærsentre og langs kollektivakser.
Det er flere arealer som skal transformeres, som for eksempel på Gulskogen og ved det gamle sykehuset. Det finnes mange områder i kommunen med gode muligheter for fortetting.
Høringsside av kommuneplanens arealdel
Én av fordelene ved å bygge sentrumsnært, som det pekes på i arealplanen, er at man har nærhet til kollektivtransport. Målet er at innbyggerne skal bruke miljøvennlige måter å komme seg fram på. Ved å bygge sentrumsnært legges det opp til å redusere behovet for bruk av egen bil. Det holder imidlertid ikke at bussen eller toget er i nærheten. Det er vel så viktig med hyppige avganger. Det er gjort analyser av hvor i kommunen det er mange avganger med buss og tog, og hvor det er for få.
En transportanalyse i arealplanen viser at folk kjører flere kilometer med bil dersom man bygger boliger i områder langt fra arbeidssted og servicetilbud. For at flere skal gå eller sykle, skal det satses på et trafikksikkert, attraktivt og sammenhengende tilbud for myke trafikanter. I Drammen kommune er det blant annet vedtatt en egen sykkelplan for 2021-2031 som skal bidra til dette.
En annen fordel ved å fortette i og nære sentrumsområder, er at det som regel allerede finnes teknisk infrastruktur som vei, vann og avløp i området som man kan knytte seg til. I tillegg til viktige tilbud som skole og barnehage i nærområdet.
For å vite hvilke områder man skal satse på å fortette i storkommunen, er det laget en egen senterstruktur. Senterstrukturen ble vedtatt av politikerne i formannskapet i mars, og den viser områder i kommunen man ønsker å fortette.
Dette er områdene man ifølge senterstrukturen ønsker boligutvikling i:
Når det gjelder fortetting i det som kalles småhusbebyggelsen, er det egne krav i den nye arealplanen. Mange kjenner dette som fortetting av villaområder eller eplehager. Et viktig mål i arealplanen er å styre fortettingen i en retning der man kan ta vare på småhusområdenes typiske karakter og historiske kvaliteter.
I de tidligere kommunene Svelvik, Drammen og Nedre Eiker var det forskjellige regler knyttet til slik fortetting. I den nye arealplanen videreføres kravet om detaljregulering. I planen som nå sendes ut på høring, ligger det at det i områder avsatt til boligformål kan bygges maks tre boenheter før det er krav om å utarbeide en reguleringsplan. Dette skal gi innbyggerne en viss forutsigbarhet om hva som kan forventes av fortetting i deres nærområde, samtidig som kommunen styrer hvordan arealene brukes. Når det gjelder høyde på boliger, vil reglene i plan- og bygningsloven med åtte meter gesims- og ni meter mønehøyde gjelde med retningslinjer om tomtestørrelse for enebolig på 400 kvadratmeter.
I 2018 ble det laget en veileder for tidligere Drammen kommune om byggehøyder i forbindelse med revisjon av arealdelen. Denne veilederen er videreført i forslag til ny arealdel. Der står det at byggehøydene i sentrumsplanen gradvis har økt, og at man ikke anbefaler en ny generell økning av byggehøyder og utnyttelse av kvartalene i Drammen. En ytterligere økning kan skape utfordringer med minimumskvaliteter knyttet til sol, dagslys og uteoppholdsarealer. Når det gjelder diskusjonen rundt hva man vil åpne for av nye høyhus, står det i veilederen at man må knytte det til undersøkelser av naturlandskapet og det bygde landskapet et eventuelt høyhus skal inngå i.
De fleste av dagens høyhus i Drammen kommer fra en historisk tidsånd, hvor man i etterkrigstiden hadde behov for nok billige boliger. Dette ansvaret var noe av det viktigste i det offentlige på denne tiden. Den offentlige boligbyggingen med høyhus skulle framstå som landemerker i bylandskapet, og tanken var at massene skulle ha tilgang på lys, luft og utsikt gjennom denne typen boliger. Eksempler på høyhus er sykehuset (1980), Skistadbygget på Strømsø (1970) og Solåsblokka på Åssiden (1973).
I veilederen som inngår i den nye arealplanen, anbefales ikke høyhus i kvartalsstrukturen på Bragernes og Strømsø. Det pekes på at dagens høyhus er enkeltstående bygg med lang avstand mellom seg, og at flere høyhus på rekke eller i klynge vil oppleves mer massivt i byrom og bylandskapet. Det står samtidig at det å åpne for høyhus i forbindelse med utvikling av knutepunkt kan ha flere fordeler, for eksempel gi plass til flere arbeidsplasser og gi mindre fotavtrykk. Det vil likevel gi utfordringer med tanke på blant annet lysforhold og romopplevelse.
De fleste områdene som er aktuelle for høyhus i dag, er under regulering, som vil si at det allerede er planprosesser som ivaretar håndteringen av blant annet byggehøyder. For området rundt Strømsø er det satt i gang en forstudie som skal si noe om hvilke muligheter som finnes, med scenarier for høyder og volum på bygg.
