Etikkrådet for helse og omsorg er etablert, og etiske dilemmaer kommer med det enda høyere opp på dagsorden i Drammen kommune. Nå er rådet klare for å ta imot saker.
– Det er ikke noe nytt at vi har etiske dilemmaer, så det er på høy tid at kommunen nå har fått et etikkråd, sier Britta Bech Gulbrandsen, leder av etikkrådet i Drammen kommune. Men hun påpeker at Drammen tross alt er tidlig ute, da kun 18 andre kommuner i landet har etiske råd.
Sammen med nestlederne Tom Ovind og Hege Kylland skal hun lede arbeidet i rådet, som nylig konstituerte seg selv. De tre påpeker viktigheten av å ha etikk på dagsorden, og viktigheten av åpenhet i en kommune og i samfunnet som helhet.
– Folk forventer at det er en større åpenhet, og med dette rådet kan vi være et slags fyrtårn og veiviser, sier Tom Ovind.
Britta Bech Gulbrandsen har både faglig og personlig bakgrunn innen helse- og omsorg, gjennom blant annet utdannelse, arbeid, verv og roller som både bruker og pårørende. Hun er brukerrepresentant for Funksjonshemmede Fellesorganisasjon (FFO). Tom Ovind har lang erfaring med etiske problemstillinger gjennom sitt mangeårige arbeid innen ledelse og kommunikasjonsarbeid. Hege Kylland er fagrådgiver for tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne i Drammen kommune og har erfaring fra Statsforvalter og Helsetilsynet.
Etikkrådet skal fremme refleksjon og drøfting av etiske problemer og dilemmaer. Det skal være et forum der alle som mottar tjenester i kommunen, pårørende og helsepersonell kan drøfte etiske problemer, og i fellesskap komme fram til gjennomdiskuterte og gjennomvurderte avgjørelser.
Etikk er mer enn juss. En handling skal være lovlig, men skal også kunne begrunnes etisk og ses i sammenheng med kommunens øvrige mål og verdier.
– Norske kommuner står daglig overfor etiske dilemmaer: Det kan handle om selvbestemmelse, helseprioriteringer eller livsforlengende behandling. Kommunene trenger et forum for samtale og refleksjon over slike dilemmaer. Både ansatte, brukere og innbyggere kan søke råd ved å melde inn saker, sier Carl Tollef Solberg, seniorforsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og medlem av Etikkrådet i Drammen.
– Etikkråd skal være kompetente, upartiske og uavhengige – de skal drøfte konkrete etiske problemstillinger og gi råd, men ikke føringer.
De tre som skal sitte med leder- og nestlederverv har ulik bakgrunn og ulik erfaring – akkurat som resten av rådet. Denne sammensetningen av rådet har også vært en viktig forutsetning for at sakene som skal diskuteres kan bli møtt med ulike perspektiver.
– Etikkrådene bør ha alt fra 7–14 ulike medlemmer med ulik fagbakgrunn, og gjerne med innslag av ulik kulturell bakgrunn. I Drammen kommune har man brukt mye tid på å opprette et kompetent og spennende råd med støtte fra ledelsen, sier Carl Tollef Solberg.
Rådsmedlemmene har ulike fagbakgrunner, blant annet innen medisin, sykepleie, vernepleie, fysioterapi, kommunale tjenester, næringsliv, akademia, etikk og foredragsvirksomhet.
– Vi i rådet er dessuten en god miks av innbyggerrepresentanter, brukerrepresentanter, kommunalt ansatte og øvrige eksterne medlemmer, sier Solberg.
Espen Sørvig, kommunalsjef Tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne, er glad for at rådet nå er i gang og påpeker viktigheten av arbeidet som skal gjøres.
– Etikk og etiske prinsipper må drøftes jevnlig, på alle nivåer i kommunen. Rådet er ment å være et rådgivende organ som kan hjelpe til i saker som ansatte, brukere og/eller pårørende opplever som vanskelige eller ubehagelige fordi det går på verdiene løs, sier Espen Sørvig.
Rådet vil primært jobbe med etiske utfordringer som oppstår innad i kommunen eller i møte mellom kommunen og innbyggere. Personalsaker, klagesaker og varslingssaker behandles ikke av rådet. Rådet er heller ikke ment å være en domstol eller et kontrollorgan, og har ingen sanksjonsmyndighet.
Alle innbyggere, pårørende og ansatte kan henvende seg til etikkrådet og rådet kan behandle saker som angår både grupper og enkeltpersoner. Behandling av saker som angår enkeltpersoner skjer som hovedregel på bakgrunn av anonymiserte pasientopplysninger.
