Arvid Olav Kåsin har cerebral parese (cp) og har bodd på institusjoner store deler av livet. Nå bor han i egen leilighet på Blentenborg. Hans stemme og hans historie er med på å forme hvordan han og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne har det i Drammen kommune.
Sist endret:
Arvid ble født i Drammen 27. september 1939. Han har blitt fortalt at han ble døpt etter fem minutter og deretter lagt på badet fordi de trodde han skulle dø. I dag er Arvid 83 år, og en av de eldste i landet med cp.
Arvid er en viktig ressurs på Blentenborg bokollektiv, der han bor i sin egen leilighet, og han har en viktig stemme for Drammen kommune.
Sitter i brukerrådet
Arvid sitter nemlig i brukerrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si at han er en av representantene som kommer med innspill og meninger om hvordan det er å bo, leve og jobbe på Blentenborg, og hvordan tjenestene han får kanskje kan bli enda bedre.
I brukerrådet sitter både beboere, pårørende til multifunksjonshemmede (verge eller pårørende) og ansattrepresentanter fra. Innspillene, forslagene og spørsmålene som stilles der tas videre til virksomhetsledere slik at tjenestene kommunen yter skal bli enda bedre.
– Det å ha med representanter i brukerråd fra de ulike boligene i kommunen handler om å forbedre tjenesten til beboerne, sier Thea Bye, virksomhetsleder for tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Viktig å lytte
Thea Bye er glad for å ha 83-åringen med som representant i brukerrådet. Han stiller gode spørsmål og har gode innspill.
– Tilbakemeldingene fra brukere gir oss en pekepinn på hva skal vi fortsette med, hva skal vi endre og justere. Den opplevde brukeropplevelsen, hvordan har brukerne det? Det er viktig, sier hun.
Thea ByeDet er viktig å ha en så engasjert og dedikert bruker som gir oss tilbakemeldinger.
– Jeg spilte vel inn at de ansatte trengte heis for en stund siden. Jeg synes det er bra at de har fått det her, sier Arvid og smiler. Han er glad for at han har fått tillitten og kan utgjøre en forskjell.
– Vi må samhandle på de arenaene vi kan. De som har erfaringene og kjenner det på kroppen, er det viktig å lytte til, sier Thea Bye.
Hun legger til at Arvid er en veldig positiv mann. Han klager sjelden, men innrømmer at han gjerne skulle hatt noen flere å prate med. Det kan bli litt ensomt til tider.
– Det er viktig dette med støttekontakt for å komme seg litt ut, sier Arvid, og sender et lite vink ut til Drammens innbyggere.
Først inn på Blentenborg
En kvinne som har betydd mye for Arvid og andre med CP, er Gunvor Sandaker. Hun hadde selv CP, og var den som tok initiativ til å bygge en institusjon for voksne med CP. I 1967 sto Blentenborg på Konnerud ferdig, og den aller første som flyttet inn var Arvid. Han flyttet inn på nr. 9, der ha fortsatt bor den dag i dag.
– Jeg har bodd her siden mandag 4. september 1967, forteller 83-åringen.
Datoer, måneder, årstall og navn er presist som alltid.
«Når jeg tenker tilbake til de første årene her, var det mange ting som var annerledes enn nå», skriver Arvid i boka han har skrevet om sitt liv, og fortsetter:
«Alle rommene var likt møblert. Alle pleierne hadde like, lyseblå frakker, på arbeidsstua brukte arbeidsterapeuten mørkeblå frakk. Kokka hadde alltid hvit frakk. Det holdt på å bli sånn at jentene ikke fikk lov til å gå til guttene og omvendt. Vi protesterte på dette, så det ble ikke noe av den regelen».
Videre i boka forteller Arvid om ulåste medisinskap, ufaglærte ansatte, nattevakt i underetasjen og mye utskifting av personalet. Arvid sa ifra om mye som ikke var som burde være, og han ble hørt. Gjennom årenes løp har mye blitt til det bedre.
Mange humper på veien
Det var ikke alltid like lett å vokse opp med en funksjonsnedsettelse som den Arvid har. Det har vært mange blikk og mange humper på veien. Hans mor måtte ta mange kamper med systemet, blant annet med skolevesenet. Han fikk ikke gå på vanlig skole, men fikk noe undervisning privat og på institusjonene han bodde på. Rettighetene man har i dag, var på ingen måte en selvfølge da Arvid vokste opp. Han brukte både trebeinstokker og gåstol da han var liten, men størstedelen av livet har han sittet i rullestol.
Far forsvant tidlig ut av livet hans, og etter hvert som Arvid ble større ble det for tøft for mor å ha ham boende hjemme. Fra han var 10 år har han bodd på ulike institusjoner.
Det har vært mange gode år. Mange gode mennesker. Men også det motsatte. Han er glad for at det i dag er krav om politiattest for de som jobber med mennesker som er avhengig av hjelp.
– Noen skulle ikke vært sykepleiere, sier Arvid.
Han blir stille. Så nevner han et navn på en kvinnelig sykepleier. Søster Ragna.
Arvid (83)Hun var så stygg i munnen. Alle var redd henne. Også personalet. Man kan godt være streng, men ikke slem.
Så forteller han om sykepleier Mimmi som ville legge beboerne klokken 16.00, om daglig fysioterapi og om Ninni, Åse, Marta og Ranveig – hjelpesøstre og sykepleiere han aldri glemmer. Det er mye takknemlighet i ordene som kommer fra Arvids munn.
Livsfortellingsarbeid
I 2020/2021 ble Arvid med i prosjektet livsfortellingsarbeid i Drammen kommune. Livsfortellingsarbeid handler om at mennesker med nedsatt funksjonsevne forteller historier fra sitt eget liv med hjelp fra en samtalevenn som de selv har valgt.
Det er fortellinger fra oppveksten, fra hverdagen eller drømmer fremover. Det kan handle om alt fra viktige hendelser i livsløpet, interesser, skolegang og arbeid, nære relasjoner, gode vennskap - altså om alt mulig i livet. Livsfortellingene kan formidles på mange måter. Noen skriver dagbok eller dikt. Noen lager album med bilder og tekst, noen gjør lydopptak, mens andre lager en film.
– Det er fortelleren som er eksperten i sitt eget liv og velger selv sine fortellinger og hvordan prosessen frem til ferdig resultat skal være, forklarer Evelyn Skalstad, som var prosjektleder for livsfortellingsarbeid i Drammen kommune.
- Et viktig arbeid
Prosjektet er nå blitt innlemmet som en del av driften og den videre utviklingen av tjenesten. I tråd med FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og den nye veilederen Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, skal livsfortellingsprosjektet i Drammen bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne i større grad deltar i utformingen av eget tjenestetilbud.
Gjennom å høre livsfortellingene får samtalepartneren en innsikt i livet til vedkommende. Dette gjør at forståelsen for personen blir bedre og de får bedre forutsetninger for å kunne gi gode tjenester.
Belinda Linsås, tidligere sykepleier ved Blentenborg, var Arvids samtalepartner i arbeidet. De gikk gjennom boka til Arvid og presenterte arbeidet på delingsfesten på Portåsen i august 2021.
– Det var gøy å være med på. Det var fint å prate mye med Belinda, og vi fikk veldig god kontakt. En kjempefin sykepleier. En av de bedre, sier Arvid, og legger til at han har jo vært borti en del sykepleiere opp gjennom årene.
Espen Sørvig, kommunalsjef for tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne, er glad for at livsfortellingsarbeid nå er en del av hverdagen i tjenesten.
– Medvirkning er viktig for å kunne gjøre Drammen til et godt sted å leve for alle innbyggere, understreker Sørvig, og legger til at det nå inviteres til et medvirkningsmøte der hensikten er å diskutere hvordan Drammen kommune kan gi et best mulig bo- og tjenestetilbud, hvordan man kan legge til rette for best mulig medvirkning og hvordan man kan jobbe best mulig sammen.
Møtet skal være på Scandic hotell Ambassadør tirsdag 14. mars, klokken 17.00-19.00. Man kan melde seg på til espen.sorvig@drammen.kommune.no
