Må finne gode løsninger sammen

Eldreomsorgen blir krevende i årene som kommer. Men hva må gjøres for sikre gode tjenester i morgendagens eldreomsorg? Det arbeidet er i gang i Norge og i Drammen kommune.

Sist endret:

Vi blir stadig flere eldre og vi lever lengre, men det vil ikke bli flere hender til å ta seg av de eldre. For samtidig som antallet eldre øker og pleiebehovet blir større, står vi i mangel for kvalifisert helsepersonell. Morgendagens eldreomsorg må løses på andre måter enn i dag. Det betyr at kommune-Norge må gjennomføre endringer, samt ta kloke valg for å løse utfordringene man står ovenfor.

Så hva tenker vi i Drammen kommune om bruk av personell og organisering? Hvordan har pleietyngden endret seg, og hvilke konsekvenser vil det få for tjenestene? Hvordan skal vi benytte oss av teknologi som en tjeneste til innbyggerne og for å sikre gode arbeidsprosesser?

Dette er noen av spørsmålene ledelsen i Drammen kommune stiller seg med tanke på eldreomsorgen i årene som kommer. Og det er oppgaver det nå jobbes med å besvare.

Tre personer inne på et treningsrom. Elisabeth Enger står ved et apparat og smiler.
Elisabeth Enger på omvisning på Svelvik sykehjem sammen med blant andre Maria Therese Faksmo Olsen, avdelingsleder ved sykehjemmet.

 

– Dette er en krevende situasjon i Norge og for oss i Drammen. Kommunen er godt i gang med et grundig arbeid, blant annet for å gjennomgå hvordan alle plassene ved våre sykehjem benyttes i dag og hvordan vi kan se for oss at dette vil være i fremtiden, sier rådmann Elisabeth Enger, og fortsetter:

– Vi ser på sammensetningen av kompetanse og hvordan vi kan bruke personellet på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Videreutvikle tjenestene

Sudhir Sharma, kommunalsjef for institusjon og hjemmetjenester, informerte nylig i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg, om kommunens arbeid så langt, og om hvordan kommunen i årene fremover skal jobbe med å videreutvikle tjenestene. Det jobbes blant annet med å bygge opp:

  • Et fagteam med spesialister innenfor demens, avansert klinisk sykepleiere og kreftomsorg
  • Spesialisering av sykehjemsplasser
  • Hvordan hjemmetjenester kan spesialisere seg inn mot ulike brukergrupper
  • Digitalt tilsyn og hjemmeoppfølging
  • Et mer demensvennlig samfunn

– Vi jobber også med etablering av sykepleieteam til hjemmeboende, og vi ser på hvordan man skal klare å rekruttere nye og beholde ansatte vi allerede har, sier Sharma.

Tre damer oppstilt ved siden av hverandre utenfor Svelik sykehjem.
Elisabeth Enger og de to avdelingslederne ved sykehjemmet, Jane Storli (t.v) og Maria Therese Faksmo Olsen.

På sykehjemsbesøk

Nylig var Elisabeth Enger og Sudhir Sharma på besøk ved Svelvik sykehjem for å få et innblikk i arbeidshverdagen i kjølvannet av en pandemi, kommunesammenslåing og i en tid der eldreomsorgen er sterkt i fokus og stadig blir mer krevende.

De fikk blant annet høre om hvilke dilemmaer de ansatte står i, hvordan de jobber med kompetanseheving, hvordan hendelser og avvik dokumenteres og behandles, hvordan de har dialog med pårørende og hvordan de hver dag jobber for å gi beboerne gode tjenester.

Enger og Sharma møtte lederne for korttids- og langtidsavdelingen, ansatte ved de to avdelingene, lokalt verneombud og tillitsvalgte ved sykehjemmet.

– Vi tar imot alle typer pasienter og det er viktig å tilpasse seg etter behovene til pasientene og ikke motsatt, forteller Jane Storli, leder ved korttidsavdelingen ved Svelvik sykehjem, når hun forteller om «sin» avdeling.

Det betyr at de både har personer med demens, men også med omfattende somatisk lidelser (dvs. fysiske/kroppslige plager/lidelser). Det gjør hverdagen uforutsigbar, men også utfordrende og faglig spennende.

Storli forteller at de har hatt fokus på at alle helsefagarbeidere kan utføre flere oppgaver som det ikke tradisjon for. Det vil si at de gjennom et kompetanseløft er i stand til å håndtere mange ulike faglige utfordringer og prosedyrer. Dette fører til en mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Dette er et arbeid vi har jobbet med siden 2015, da vi så et stort behov for å jobbe med oppgaveforskyvning mellom profesjonene, sier Storli.

Med en sammensatt pasientgruppe kan pleietyngden være omfattende. De ansatte føler at de til tider kun får gjort det de absolutt må og må derfor prioritere stramt.

En kokk står med en mobil foran Elisabeth Enger og Sudhir Sharma og viser noe på skjermen.
Karl Peder Nymoen, kokk ved Svelvik sykehjem viser Elisabeth Enger og Sudhir Sharma hvordan de bruker digitale løsninger i tjenesten.

Virkemidler for fremtiden

Regjeringens helsepersonellkommisjon har nylig forelagt sin rapport. Den peker på en rekke utfordringer som er til stede i helsetjenestene.

– Situasjonen er ikke ukjent for Drammen kommune, og vi opplever mer eller mindre de samme utfordringene som det pekes på i rapporten, sier kommunalsjef Sharma, og legger til at kommunen jobber aktivt med å finne løsninger på flere av utfordringene.

Det gjøres blant annet gjennom å se på organisering og samhandling i helse- og omsorgstjenestene, oppgavedeling mellom faggrupper, bruk av teknologi og digitalisering, mer spesialiserte og sterke fagmiljøer, kompetanseheving av ansatte og bruk av andre yrkesgrupper inn i tjenestene.Viktige virkemidler inn i fremtiden vil også være tett samarbeid med frivillige, lag, foreninger og andre samfunnsaktører.

– Et tett samarbeid med brukere og deres pårørende vil også være nøkkelen på veien til gode tjenester, sier Sharma.