Sangglade drammensere på besøk i hovedstaden

Starttidspunktet for mannskorbevegelsen i Norge settes vanligvis til 1845 da Den norske Studentersangforening ble stiftet. Ikke alle vet at denne bevegelsen raskt også fikk fotfeste i Drammen. Drammens sangforening ble stiftet allerede i 1850, og i byarkivet oppbevarer vi arkivene både etter dette koret og Sangforeningen Lærken, som ble stiftet i 1870. Sistnevnte kor var aktivt inntil for bare få år siden.

Foto av deltagerne på sangerfesten i Christiania
Foto: Marthinius Skøien

Som en tilvekst til arkivene fikk vi for noen år siden dette store fotografiet fra den syvende store sangerfesten i Christiania 1896. Det hadde hengt på veggen i Harmoniens lokaler i Øvre Torggate og må ha tilhørt enten Drammens sangforening eller sangkoret Lærken. Begge korene var deleiere i Harmonien, og fra deres arkiver vet vi at de sammen deltok på sangerfesten i 1896.  

Bildet er overveldende og vekker nysgjerrighet og undring: Hva slags arrangement var egentlig denne sangerfesten? Det er åpenbart snakk om en slags kormønstring, men hvor mange sangere er det med på fotografiet? Sang de alle samtidig? Bygningen de står inne i er stor, og fantes det virkelig et så stort konsertlokale i Christiania i 1896? 

Det finnes heldigvis en kilde som kan gi svar på mange av disse spørsmålene. I 1898 ble det nemlig gitt ut en "Beretning om den syvende store Sangerfest i Christiania 24-28 mai 1896." Her er bl.a. alle deltagerne - 1321 i tallet - listet opp korvis med navn og yrke. Det fortelles også inngående om forberedelsene til stevnet, om den høytidelige åpningen, om konsertene og det store avslutningsballet. Hyllingstaler og sangtekster skrevet for anledningen er gjengitt, og vi kan lese om alt fra innkvartering, måltider og menyer til vurdering av de enkelte korenes prestasjoner.

Boka om sangerfesten
Beretning om den syvende store Sangerfest afholdt i Christiania 24-28 mai 1896

Sangerfesten var altså den syvende i rekken. Den første hadde blitt arrangert i Asker i 1851 og den sjette i Trondheim  i 1883.  Bygningen vi ser interiøret av var oppført for anledningen på Vippetangen utenfor Akershus festning, like ved der ”danskebåten” legger til i våre dager.  Grunnflaten var på 75 x 42 meter og gavlshøyden var på 21 meter.  Bygningen fungerte som konsertlokale, matsal og ballsal, og kunne romme 7000 mennesker, visstnok mer enn noe annet bygg i hovedstaden på den tiden. Brannsikkerheten var også ivaretatt, og med sine 56 dører kunne bygningen evakueres på tre minutter.  Det er forunderlig å tenke på at dette arkitekttegnete gigantbygget i tre, stål og glass bare var i bruk i noen dager og antagelig ble demontert straks sangerfesten var over. 

Situasjonsplan over festivalområdet
Situasjonsplan over festivalområdet. Fra boka ”Beretning om den syvende store Sangerfest afholdt i Christiania 24-28 mai 1896".

Stevnet foregikk i pinsen, og det kom sangere fra alle kanter av landet. Drammenserne, som hadde blitt møtt av en deputasjon i Asker, ankom først.  De som kom sjøveien møttes i Drøbak for så å seile i rad og rekke innover fjorden.

Da alle deltagerne var ankommet, samlet de seg på Jernbanetorget hvor hvert kor ble anvist plass. Man marsjerte deretter i prosesjon opp Karl Johans gate hvor det var satt opp en ruvende "æresport", dreide så til venstre ned Kirkegaten og endte opp på festningsplassen hvor man ble ønsket velkommen av kommandanten. Gatene var pyntet med grønt løv og flagg, og prosesjonen må ha vært et imponerende skue: først red seks politimenn, så kom et musikkorps og arrangementskomiteen, deretter medlemmer av magistrat og formandskap og til slutt de godt over 1300 korsangerne med sine faner, brutt opp av ytterligere noen musikkorps.

Æresporten i Kirkegaten
Æresporten i Kirkegaten. Fra Drammen sangforenings jubileumsbok. 1925. Fotograf ukjent.

Det ble holdt tre store konserter. Her bidro hvert enkelt kor med på forhånd innøvde numre, men fire fedrelandssanger ble sunget av alle deltakere samtidig, delvis utendørs. Man kan forestille seg hvordan dette lød ut over fjorden!

Drammenserne bidro på konserten 3. pinsedag, og får mye positiv omtale i boka:  ”Drammensernes optræden maa ligeledes regnes til de mere fremragende præstasjoner. De to foreninger Lærken og Drammens sangforening havde slaaet sig sammen til et større kor, der under hr. Gaarders ledelse meget fortjenstfuld udførte Borgs ”Verg dit Land”, medens Hr Eyvind Alnæs med afgjort held dirigerede sin «Fiskaren aat Sonen sin», en temmelig svær, men kraftig og nobelt følt komposition, der med rette vakte oppmerksomhed som det første arbeide for mandskor af den begavede unge musiker.”

Sangerfesten er godt beskrevet i beretningen, men også i jubileumsbøkene til sangkoret Lærken og Drammens sangforening er besøket i Christiania viet stor plass. Her kan vi bl.a.  lese om intense fellesøvelser i forkant, om vanskelige partier i Alnæs´ ferske komposisjon og bekymrete dirigenter.  

I arkivet etter Drammen sangforening fant vi denne medaljen:

Medalje
Sangerfestmedalje fra Drammens sangforenings arkiv – Drammen byarkiv